Rørende.I en kommentar om personvernets paradokser definerer Knut Olav Åmås sine egne. Han synes det er urovekkende at Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo har tro på at stat og kommune holder seg til lover og regler for personopplysninger. Åmås kaller dette en "rørende tro på politiske og statlige topplederes gode vilje og manglende maktambisjoner, i hverdager som i krisesituasjoner". Men hva er alternativet? Overvåkingsutstyret finnes, det blir stadig mer anvendelig og stadig billigere. Tror Åmås at forbud i dag kan beskytte oss mot den onde vilje i fremtiden?
Personverndebatt.
Datamaskinen har hatt en ufortjent sentral posisjon i norsk debatt om personvern. Vi har til og med fått et eget tilsyn basert på frykten for disse maskinene. Men skremselsvisjonene om datamaskinene som overvåker og kontrollerer alt, har ikke slått til. Visstnok samler vi inn stadig mer data, men dette innebærer ingen reell trussel for den lovlydige borger i et demokratisk land. Der kan de potensielle farene håndteres med gode kjøreregler, som krav til anonymisering og sikring av data. Det er selvfølgelig en fare for at en går for langt, slik vi ser det med "Patriot Act" i USA, der myndighetene nå har mulighet til å registrere utlån i bibliotekene. Det er også vanskelig å forstå at en skal kunne ta terrorister ved hjelp av slike data.Her må vi, som ellers, vurdere fordelene mot ulempene. Risikoen for å bli overfalt er langt mindre i de gatene som har videokameraer. Hvilke gater velger du da på vei hjem fra byen en sen kveld? Selv de irriterende fotoboksene langs veiene har en klar personverngevinst. De fleste av oss er vel enig i at det foretas promillekontroller og narkotester av piloter. Det kan derfor ses som rimelig at Hydro vil innføre slike kontroller, i hvert fall for dem som utfører viktige arbeidsoppgaver. Det må være alles sikkerhet.
Nødvendighet.
Når 90 % av oss aksepterer overvåking, er det ikke fordi vi er ubevisste, men fordi vi innser at dette er en nødvendighet i et moderne samfunn. Klare fordeler i dag velges fremfor uklare og kanskje også fiktive trusler i en fremtidsvisjon. Datamaskinens ubetydelighet i dette trusselbildet illustreres også ved USAs kamp mot terror. Til tross for utstrakt bruk av datamaskiner i overvåkingen klarte de ikke å forhindre 9/11. Det ser heller ikke ut som at de har særlig nytte av sine datamaskiner i Irak. Sammenlignet med Gestapo, som hadde nærmest full kontroll med sivilbefolkningen i Tyskland og de okkuperte områdene - uten en eneste datamaskin.
Kommentarer