For å få bukt med et samfunnsproblem er det en forutsetning at man forstår det. Et konkret problem debatteres på Litteraturhuset i kveld, når Aftenposten spør: Hvilke former for rasisme finnes i Norge i dag, og hvordan kan vi bekjempe dem? Men - forstår vi egentlig problemet?
Rasismedebatten. Rasisme skiller seg fra andre former for undertrykking ved at forskjellsbehandling er basert på synlige, etniske eller religiøse faktorer. I dette ligger at ikke-vestlige mennesker ikke passer inn i vestlige samfunn, det være seg på grunn av religion, hudfarge, kultur eller verdier.I Norge i dag ser man utslag av dette i boligpolitikken, arbeidslivet, utdanningen og kulturlivet, noen ganger pakket inn i regler og forskrifter, andre ganger overlatt til den enkeltes maktutøvelse - i sofistikerte så vel som vulgære former. Rasismen justerer seg etter dagens behov til enhver tid. Den forandrer seg for å overleve.
Usynlighet.
Uansett hvilke former rasisme tar, ligger det maktutøvelse bak. Makt gir overlegenhet, faktisk også usynlighet, ikke bare hos enkeltmennesker, men også i samfunnsstrukturene, til å definere hva rasismen er og hva den ikke er. Et middel til å inkorporere der det passer og til å utestenge når det føles nødvendig. Til å tegne et fiendebilde av det som er annerledes. Rasisme har få navn og mange ansikter: Islamfobi, antisemittisme, mangel på integrering eller uforenlige verdier.
Finn fem svarte.
Er du hvit, skal det mye til å merke hvordan utestenging fungerer. Gå gjennom gjestelisten på Nationaltheatrets 100-årsmarkering eller besøk det flotte, ombygde Gyldendal-huset og prøv å finne fem svarte mennesker. Ved Nationaltheatre sier teatersjefen at han har flere nasjonaliteter representert. Hvor? På scenen? Bak scenen? Under scenen? Foran scenen - eller er det kanskje i kantinen, eller vaskehjelpen? Øv deg litt og se deg omkring - hvem sitter ved bordet? Særlig der beslutninger tas.Norge er flink til å snakke varmt om en rettferdigere verden. Bra. Men kanskje vi kan høre i kveld hvordan demografiske endringer i landet gjenspeiles i samfunnet og hvor lenge for eksempel Jonas Gahr Støre kan forsvare et nesten Blenda-hvitt Norad?
Å dele makten.
Vi trenger én sivilisasjon, én verden og globale verdier der mangfold er selvsagt og respektert. Det er også nødvendig å ta annerledesheten som en del av oss selv. Vanskelig? Sikkert, men nødvendig. Husk at maktdeling er en grunnleggende idé i Norge, som likestilling er det. Er vi villige til å gi fra oss noe makt - dele den med verden rundt oss som er ikke-hvit, ikke-vestlig?
Kommentarer