De forandringer vi ser i allmennmedisinen kan være starten på en utvikling som vil spre seg til resten av helsevesenet. Nå ser jeg i stadig større grad et todelt helsevesen. I mine 20 års som lege har jeg tidligere aldri sett så store forskjeller basert på hvem du er, hva du tjener og hvor høyt du roper. Den helseegalitet som vi ynder å smykke oss med er i ferd med å forvitre – og det absurde er at dette skjer med vid åpne øyne og med en rød/grønn flertallsregjering i Grubbegaten.
Per får i dagens Norge ikke det samme helsetilbud som Pål eller Espen. En stadig større andel av oss kjøper oss forbi køen hver eneste dag. MR, kirurgi eller psykolog kjøpes i økende grad kontant på basis av god egen økonomi eller med private forsikringer. Det er ikke bare på Frogner man sikrer seg privat helsehjelp. Ansatte i gamle Oslo Sporveier har nå også helseforsikring. Tilliten til likhet i den norske modellen er mao. sviktende, selv inn i fagrørsla.
Dobbeltmoral
For individet er ikke valget vanskelig og uten moralske betenkeligheter. Jeg tror vi alle, uten unntak, hadde kjøpt oss helse etter evne, om det trengtes. Problemet er bare at evnen er så forskjellig og der kommer samfunnets moral og etikk inn. Om det er slik at dette er en villet utvikling, så får vi ta den diskusjonen. Men når vi har en regjering som flaggbærer likhet og formidler skepsis til kommersielle helsetilbud, samtidig som muligheten til å kjøpe seg frisk er blitt satt i system, så roper det dobbeltmoral.
Den virkelighet som nå kommer inn via samfunnsdebatten og gradvis når vår bevissthet er den kjensgjerning at også vi vil bli syke, lide og død. Det er bare det at noen blir litt sykere, lider litt mer og dør litt raskere enn andre. Om vi ønsker et todelt helsevesen så er det bare å sitte stille, det toget har nemlig allerede forlatt stasjonen. Om vi derimot ønsker likhet, også når vi er syke, så må det tas grep på flere plan. Grep innen sykefravær og sykeliggjøringen i samfunnet er et, og egenbetaling er et annet.
Fordelingsparodi
Betaler vi alle mer i bunn av helsepyramiden så vil vi ha mer til toppen. Er det fornuftig at de aller fleste av oss betaler mer for vår hårpleie enn for vår helsepleie? Betaler vi selv for allergimedisinen vår nå, så er sjansen større for å få den beste KOLS medisinen gratis når vi trenger den. Bør listen for frikort økes betydelig for dem som evner? «Å yte etter evne og å få etter behov» bør kanskje implementeres i større grad innen helse og sosialtjenestene. At Kjell Inge Røkke i 2010 får barnetrygd er en fordelingsparodi og en anakronisme som bør spore til en mer pragmatisk holdning til begrepet solidaritet. At de som ikke evner å betale selv fortsatt kan få etter behov, er da en større mulighet.
Kommentarer