Religiøs toleranse. Biskop Olav Skjevesland skrev i Aftenposten 19. april om dialog og dens tre former, med vekt på kristendommen og islam. Innlegget var fint, og klargjøringen av forskjellige typer dialog er viktig. Min innvending er mot de spørsmål Skjevesland mener kristendommen i en dialog vil stille islam, og hvorfor han ikke har tatt med spørsmål islam har til "det kristne vesten".Når Skjevesland spør islam om tvang i religionen og religionsfrihet, er dette noe han bør stille kristendommen i stedet. I Koranen leser vi angående tvang: "Det er ingen tvang i religionen" (2:257). Angående religionsfrihet leser vi: "Og si: Sannheten er fra din Herre, la da den som vil, tro, og la den som vil, være vantro" (18:30).Grunnen til at jeg sier Skjevesland bør stille disse spørsmålene til kristendommen, er fordi Bibelen ikke anerkjenner profeter utenfor den kristne tradisjonen, og fordi vi i Joh. 14:6 kan lese: "Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." Er ikke dette tvang i en multireligiøs verden? Og hvor er den reelle trosfriheten?I sterk kontrast til dette leser vi i Koranen: "Sannelig, de som tror, og de som er jøder, og sabierne og de kristne - forutsatt at de tror på Allah og den Ytterste dag og handler rettferdig, skal ingen frykt komme over dem, og de skal ikke sørge," (5:70). Her ser vi altså at islam anerkjenner alle verdens profeter og følgelig deres religioner som sanne, den forbyr tvang i religionen og den er ikke lukket for religionsfrihet. Mine spørsmål til Skjevesland blir da: Hvor finner vi tilsvarende vers i Bibelen? Og hvilken religion har størst potensial for å fremme religiøs toleranse?
Kommentarer