Hvordan arbeider WTO?

Globale forhandlinger. Det sies "Ingen WTO-avtale for enhver pris", slik som Ingvild Nærstad gir uttrykk for i et innlegg i Aftenposten den 12.11. Det er en selvfølgelig påpekning, men samtidig langt på vei en unødvendig påminnelse. Hvorfor?For det første vil det store antall WTO-deltagere, 149 i tallet, påse at klodens forskjellige kontinenter, regimer og ulike sosio-økonomiske, etniske og religiøse grupperinger deltar i prosessen. Fire femtedeler av WTO-medlemmene er fra den tredje verden. Selve antallet, og den ulike karakter av medlemsstokken, vil sikre at ikke alle fordeler går i én retning og alle forpliktelser går i en annen retning.Fordi WTO-forhandlingene er globale, vil de sektorer der visse medlemsland har noe å frykte, balanseres gjennom sektorer der man har noe å se frem til. Forhandlingene er allsidig sammensatt; alle har noen komparative fortrinn. Det er fordelen ved globale og multilaterale forhandlinger, sammenlignet med sektorvise og bilaterale forhandlinger. WTO er blitt et omfattende forhandlingsverktøy. Forutsetningen er imidlertid at ingen av partene insisterer på å gi så begrensede konsesjoner, eller å holde hele sektorer borte fra forhandlingene, slik at disse blir ubalanserte og derfor irrelevante.Det er nettopp sammenkoblingen av industriprodukter (inklusive fisk), landbruk, tjenester og regelverksforhandlinger som gjør WTO-forhandlinger så krevende, men samtidig så resultatrike. Denne sammenkobling må man holde fast ved. De politiske myndigheter må derfor ha den oversikt - og det politiske mot - til å se på de samlede forhandlinger og ikke stirre seg blind på særdeler av forhandlingene.Forhandlingene har sin forhistorie: slutten av Uruguayrunde-forhandlingene i 1994. På landbrukssektoren gir landbruksavtalens artikkel 20 indikasjoner på veien videre. I mellomtiden har 11 år gått, slik at partene har fått lang tid til å vurdere de ulike scenarier.Selve forhandlingssystemet i WTO er en forsikring mot ubehagelige overraskelser mht. innhold og fremdrift. I WTO, i motsetning til FN, holdes det ingen avstemning. Det finnes ingen vetorett. Forhandlingene fortsetter til alle er enige. Dette er en tidkrevende prosedyre. Men den har den store fordel at når enighet først er oppnådd, er det intet mindretall som vil ønske å fortolke seg bort fra de oppnådde resultater.Dette fører aldri til noen entusiasme, men heller til realisme. Det skal svært mye til for at en part vil ta den politiske belastningen det er å gå imot en oppfatning som den overveiende del av verdenssamfunnet kan akseptere.WTO har siden 1994/95 hatt en ny tvisteløsningsmekanisme som har gitt verdenssamfunnet en ny kvalitativ dimensjon. WTO har fått "juridiske og politiske tenner", som har fratatt nasjonalstatene noe av deres suverenitet. Dette har virket oppdragende på verdenssamfunnet, noe som først og fremst har styrket de små statenes stilling.Disse elementer bidrar sammen til å forhindre for raske eller ugjennomtenkte utspill i WTO. Det er i dag mer manglende besluttsomhet enn for raske vedtak som er WTOs svakhet.

Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

Feighetens hus

Det politiske Norge vil tvinge fredsprisvinner Dalai Lama til å gå bakveien når han skal gjeste Stortinget. Det er så ynkelig at det kan bli farlig.

Tibet var ikke noe Shangri-La

Det er interessant at Dalai Lama aldri blir omtalt som tibetanernes demokratisk valgte leder. Dette skyldes selvsagt det faktum at han aldri har vært det.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer