I husarrest på tiende året

BURMAS MILITÆRJUNTA. Nobelprisvinneren har sittet fengslet i mer enn ti år til sammen de siste 16 årene. De siste tre årene har hun sittet fullstendig isolert, uten tilgang til besøk eller annen kontakt, hverken med kolleger, familie eller venner. Huslegen får kun sjekke hennes helsetilstand én gang i måneden. Noen dager før juntaen skulle ta stilling til forlengelse av husarresten i forrige måned, lot de meget overraskende Suu Kyi få besøk av FNs visegeneralsekretær Ibrahim Gambari. Enkelte betegnet besøket som et politisk gjennombrudd og et mulig steg på veien mot frihet, mens andre hevdet at det var spill for galleriet fra juntaens side. Det ble et spill. FNs generalsekretær Kofi Annan la ikke skjul på sin skuffelse over beslutningen om videre husarrest.

Betimelig krav.

USA krever som en motreaksjon av husarresten at Sikkerhetsrådet må vedta en resolusjon som fordømmer militærjuntaens overgrep i Burma. Dette er et betimelig krav. Men hvor er norske myndigheter i denne saken? Vil utenriksminister Jonas Gahr Støre støtte en behandling i Sikkerhetsrådet? Resolusjonen bør stille klare krav til militærjuntaen og pålegge dem å innlede en inkluderende og demokratisk politisk prosess. Ikke minst er dette nødvendig som en reaksjon på at den økonomiske, politiske og helsemessige situasjonen i Burma har forverret seg til et punkt der regimets aktiviteter og undertrykkelse av politiske rettigheter nå utgjør en trussel for stabiliteten, freden og sikkerheten i regionen. Militærjuntaen har styrt Burma med hard hånd siden 1990, da den annullerte utfallet av landets første demokratiske valg der Aung San Suu Kyi og Det nasjonale demokratiforbundet (NLD) vant over 80 prosent av stemmene. Det internasjonale samfunnet burde skjemmes over å være vitne til Aung San Suu Kyis vedvarende innsats for demokrati og menneskerettigheter i hjemlandet på tross av de lange fengslingsperiodene.

1156 politiske fanger.

Aung San Suu Kyi er den fremste av anslagsvis 1156 politiske fanger i Burma som blir utsatt for umenneskelige lidelser på grunn av fredelig politisk arbeid. Nå dokumenterer en ny rapport at stadig flere av Burmas politiske fanger dør under varetekt. 23. mai ble det lagt frem en rapport om 127 tilfeller av dødsfall i varetekt blant burmesiske demokratiforkjempere. Rapporten har fått tittelen "Eight Seconds of Silence". Tittelen henspiller på de åtte sekundene med stillhet som er vanlig i en demokratiforkjempers begravelse for å ære vedkommendes innsats i den politiske kampen i Burma.

FNs menneskerettsråd.

Nå skal rapporten overrekkes FNs høykommissær for menneskerettigheter, Louise Arbor, i forbindelse med at FNs menneskerettsråd trer sammen for første gang i Genève 19. juni 2006. Det burmesiske militærets tallrike og grov brudd på grunnleggende menneskerettigheter er også en prøvestein for det nye menneskerettsrådet. Det er nå påkrevet at verdenssamfunnet presser juntaen til å nedsette en uavhengig kommisjon som kan granske det raskt økende antallet dødsfall blant politiske fanger og tilfeller av forsvinninger, som kan sikre at de skyldige blir stilt til ansvar, og at familien blir sikret erstatning. Kanskje vil en slik prosess være begynnelsen til slutten for et militærregime som har styrt med en jernneve siden 1991..