Ikke engang en skarve Ragde

Vel er man klar over at bokutgivelse er børs og katedral. Det har det alltid vært. Men at markedskreftenes inntog i kulturhøyborgen skulle gi seg så grelle utslag som i denne førjulssesongen, det er vanskelig å svelge. Her om dagen gjorde jeg min årlige bokkjøpsrunde før jul. Det var en forstemmende opplevelse. Forrest lå krimmen. Dernest matbøkene. Omsider fant jeg frem til det jeg var ute etter. Men det lå godt skjult bakerst. Ikke det at jeg er spesielt sær, men en alminnelig samfunns- og kulturinteressert persons behov burde kanskje også være tilgodesett i denne søte juletid. Heldigvis var det ingen kjendisforfattere som satt og signerte sine bøker i min bokhandel. Det var antagelig ren flaks. Ingen Carl I. Hagen. Ingen Gerd-Liv Valla. Ikke engang en skarve Anne B. Ragde. Den hellige allianse mellom kulturformidlernes/forlagenes profittbegjær og kjendisenes tilsvarende interesser har skapt en kult, som ikke står tilbake for den som tidligere var kirkens domene. Den eneste reelle konkurrent i dagens situasjon er popindustriens inntog i kirkerommet i form av førjulskonsertene. Ingen inntektskilde er mer innbringende enn et barn i "ein vesal stall". Før i tiden fantes det noe som het motkrefter. Det var de kreftene som ikke druknet i flommen av dominerende tendenser. Uten at jeg har hatt noen tilknytning til noen av dem, kan nevnes målrørsla, Nei til EU osv., men det kan knapt benektes at de har hatt sin misjon, bokstavelig talt. Det norske samfunnet ville ha vært et annet om de ikke hadde vært der. I underholdningsindustriens seiersmarsj mot dagens nordmenn burde forlagsbransjen ha vært en motkraft. Det er den ikke. I stedet fører den an. Det er til skam og skjensel for en kulturnasjon som vår. Men hvorfor skulle forlagsbransjen være et unntak i kapitalkreftenes spill?