Ikke et ord å leke med

Dagens klare lys. Thomas Hylland Eriksen skriver 13. februar at rase finnes "i samme forstand som hekser fantes i middelalderen." Bildet er godt. Men konklusjonen er gal. Dagens klare lys har aldri sett en virkelig heks.Ikke en rase heller. Ordet rase har sin rot i det latinske generatio. På 1200-tallet oppstår ordet "razza", som brukes om bekkeløp, elveløp eller slektslinje. Det spredte seg gradvis til Spania og Frankrike, hvor det ble brukt om avlslinjene til overklassens ridehester og skjødehunder - og etterhvert om fine adelsslekter.

Formulerte rasebegrepet.

Det var nettopp den gamle adelen den franske historikeren grev Henri de Boulainvillier ville forsvare, da han i verket Histoire de l'ancien Gouvernement de la Franceformulerte det rasebegrepet vi kjenner.Boulainvillier mente at adelen tilhørte en egen rase, frankerne, som hersket med erobrerens rett over Frankrikes øvrige befolkning, den beseirede galliske rasen. Frankerne er naturlig krigerske, herdet av hjemlandets barske klima og karrige jordsmonn, ekstremt fruktbare og aktive. De må ut og skape noe nytt, erobre og organisere.Frankerne er skapt til å herske. Gallerne beskriver han derimot som lystige sveklinger, de søker lettvinte løsninger og har ingen karakter. De arbeider, men overgir fruktene av sitt arbeid til frankerne, og deres ungdom byr seg frem til adelen som kanonføde. Gallerne er ute av stand til å regjere.

Ulik verdi.

Slik skapte han et rasebegrep der "rasekarakterene" er diffust vilkårlige og kan tillempes ganske fritt, men som er deterministisk: En gang franker, alltid franker, og man simpelthen drives ut for å erobre og regjere.Men har du galliske aner, er løpet kjørt, da flyter lettsinnet i dine årer og du trenger herrefolkets disiplin og ledelse for å utrette noe. Kort sagt: Rasene har ulik verdi, og du kan ikke skifte rase, like lite som du kan skifte skinn.

Legitimerer kolonialismen.

Rasebegrepet oppsto i historievitenskapen, og smittet derfra over til biologien. Det ble en "vitenskapelig" legitimering av kolonialismen. Resultatet hører til historiens svarteste kapitler. Hele folk ble utryddet.Darwins fetter Francis Galton oppfant ordet "eugenikk" ("rasehygiene"), dvs. å dyrke frem gunstige "raseelementer" og hindre formering av "dårlige". Det går en tydelig linje herfra til Hitlers forbrenningsovner.

Homo nordicus.

Også Norge har hatt sine representanter for denne kvasivitenskapen. Den vel ansette militærlegen Halfdan Bryn var temmelig forvirret når det gjaldt å definere "rasene", og så på de forskjellene han fant gjennom å måle og veie norske rekrutter som så vesentlige at han klassifiserte mennesket som flere arter.I boken Menneskerasene og deres utviklingshistorie regner han opp 14 menneskearter fordelt på tre "lag": Pygmélaget, mindreverdige rasers lag, og høyere rasers lag. Høyest av alle står det nordiske menneske, Homo nordicus.Apotekeren Jon Alfred Mjøen var mer opptatt av hvordan man rent praktisk skulle sikre "rasen" mot degenerering. Han gikk bl.a. inn for opprettelse av konsentrasjonsleire: "en utskillen av de lavverdigste raceelementer fra de andre, og deres permanente ophold i kolonier eller anstalter, hvor individerne gjør nytte for sig."

Meningsløst begrep.

Etter annen verdenskrig har rasebiologien hatt lite vind i seilene, og genetikerne har påvist at den ikke har noe vitenskapelig grunnlag. Dermed blir hele begrepet "rase" meningsløst.Det betyr ikke at alle mennesker er like. Tvert imot. Rasebegrepet er en overforenkling, som hindrer oss i å se det virkelige mangfoldet av menneskelige egenskaper. Det mangfoldet som i virkeligheten er grunnen til vår enestående tilpasningsevne.

Ord ikke uskyldige.

Rasebegrepet er umulig å løsrive fra sin historie med verdisetting av mennesker ut fra arvemessig opphav - med alle denne tenkingens katastrofale følger. Ord er ikke så uskyldige. De former tenkning - og dermed handling. "Rasene" har aldri eksistert, men så lenge vi bruker begrepet, vil vi komme til å tillegge mennesker ulik verdi. På samme måte som hekser aldri har eksistert, men kunne forfølges så lenge folk trodde på dem.