Genmodifisert mat. I mediene den siste uken beskriver professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg nordmenn som "skeptiske nisser" som ikke skjønner at genteknologi er helt nødvendig i fremtidig matproduksjon.
AV:
bell
batta
torheim
programkoordinator,
utviklingsfondet
I sin iver etter å skaffe penger til egen forskning overser hun de miljømessige og sosioøkonomiske sidene ved genmodifiserte organismer (GMO). Mest provoserende for Utviklingsfondet er det at hun dytter fattige småbønder i utviklingsland foran seg i sitt korstog for genmodifisert mat.
Ikke for de fattigste.
Fattige småbønder livnærer seg på små åkerlapper, ofte med dårlig jord og har derfor behov for plantesorter som er tilpasset lokalmiljøet og klimatiske endringer.Dagens GMO-er er best egnet i områder der det er mulig å drive et industrialisert landbruk i stor skala med patenterte frø, tilhørende sprøytemidler og kunstgjødsel. Dette er en risikabel strategi for fattige bønder. Låneopptak for å kjøpe kunstgjødsel og frø kan føre bonden inn i en gjeldsspiral. Ved bruk av patenterte GM-planter mister i tillegg bøndene kontroll over såkornet.Det er ikke lov å ta såkorn fra egen avling når det er patentert, slik at bønder tvinges til å kjøpe nytt såkorn for hver sesong.
Tilpassede løsninger.
Åkrene til småbønder i utviklingsland kjennetegnes i dag av et stort plantegenetisk mangfold. Ikke bare har dette mangfoldet stor betydning for næringsinnhold og kulturelle verdier. Det er også kilden til planteegenskaper som er motstandsdyktige mot sykdommer, kan takle skadedyrsangrep, marginale dyrkingsforhold og sist men ikke minst klimaendringer. Fremfor å erstatte mangfoldet i åkeren med GMO, må disse plantegenetiske ressursene utnyttes, brukes og bevares. Det vil sikre matproduksjonen og redusere sårbarheten for endringer i klima og sykdomsangrep.
Internasjonal enighet.
Det er internasjonal enighet om at GMO må reguleres på annen måte enn vanlig mat. Hele 143 land har sluttet seg til Cartagena-protokollen for biosikkerhet, hvis formål er å sikre en trygg forvaltning av GMO.
Nasjonale lovverk.
Selskaper som eier genteknologien øver press på utviklingsland til å akseptere deres GMO-er før de har rukket å få nasjonale lovverk på plass. Disse landene kan ha god nytte av den gjennomtenkte norske genteknologiloven som modell for å unngå en ukontrollert og uforsvarlig bruk av GMO.For Utviklingsfondet er det liten tvil om hvem som er "den naive nissen" i denne debatten.
Kommentarer