Mannsrollen. Dagens norske menn er ikke slik Mannspanelet ønsker at de skal være. Blant annet synes panelet at det er bekymringsfullt at menn bruker helsetjenester i mindre utstrekning enn kvinner gjør. Et av forslagene Mannspanelet har overlevert til barne- og likestillingsministeren, er at menn skal kalles inn til helsesjekk hvert femte år. En av begrunnelsene for dette er at norske menn i gjennomsnitt dør fem år før norske kvinner. Vi bør merke oss at dette ikke er noe særnorsk fenomen. I alle i-land og de fleste u-land lever kvinner vesentlig lenger enn menn. OECD-gjennomsnittet er seks år.

Ikke sannsynliggjort.

Meg bekjent finnes det ingen allment anerkjent forklaring på kjønnsforskjellen i levealder, men nye hypoteser lanseres fortløpende, som for eksempel at testosteron hemmer immunforsvaret.Hvilken forklaring som skulle være riktig, har jeg imidlertid ingen forutsetninger for å mene noe om. Mannspanelet har uansett ikke sannsynliggjort at dette gapet vil minskes vesentlig hvis menn begynner å gå mer til legen.

Legebesøk ved behov.

Jeg er et kroneksempel på denne mannstypen som angivelig viser for lite omsorg for seg selv. Legebesøk begrenses til de anledningene når kroppen sier klart ifra at noe ikke stemmer, som for eksempel da en nyrestein for halvannet år siden ga klar beskjed om at ikke alt var som det skulle være. Så lenge kroppen fungerer greit, ser jeg ingen god grunn til å gå til legen. Det kan da umulig skade å gå til legen for å ta en sjekk av helsen, skulle man tro. Men det kan det faktisk. En stadig større del av den medisinske behandlingen retter seg i dag mot "iatrogene sykdommer", dvs. sykdommer som er forårsaket av tidligere medisinsk behandling.

Finner garantert noe.

En stående vits blant leger er at en person som er frisk simpelthen er en som ikke er undersøkt grundig nok. Leter man grundig nok etter sykdommer hos en hvilken som helst person, vil man garantert finne noen, uansett hvor frisk personen selv måtte føle seg. Den moderne medisinen har gjort oss bevisste at vi kan være syke uten å oppleve noen som helst symptomer. Sykdommene er i en viss forstand flyttet fra området for det synlige til det usynlige. Vi kan ikke stole på våre egne erfaringer av vår egen helsetilstand, og kan når som helst bli pasienter. Denne undermineringen av den umiddelbare tilliten vi alle i utgangspunktet har til at kroppen vår gir oss beskjed når noe er galt, skaper usikkerhet.

Økt dramatisk.

Det er nok en viktig grunn til at antall legekonsultasjoner - og leger - har økt dramatisk de siste tiårene: Vi stoler ikke lenger på at helsen vår er tilfredsstillende selv om vi ikke har noen symptomer som skulle tyde på noe annet.Forestillingen om at det er bedre å forebygge enn å helbrede, at det er viktig å få stilt en diagnose så tidlig som mulig, er utbredt, men ikke uproblematisk. Det innebærer inngrep i mange menneskers liv for å forhindre sykdommer som bare ville ha rammet et fåtall, og uten at man nødvendigvis redder så mange liv. Det er for eksempel en stor debatt om hvorvidt omfattende screening for lungekreft overhodet bidrar til å redusere dødelighet.

Dødelighet uendret.

En omfattende undersøkelse publisert i Journal of the American Medical Association av Peter B. Bach med flere i fjor indikerte at dødeligheten forblir den samme. Den klareste virkningen var en tidobling i antall kirurgiske inngrep, men det innebar ikke at flere liv ble reddet. Forklaringen på dette er at mange av de svulstene som ble fjernet, aldri ville ha utviklet seg og blitt noe helseproblem. Hvis resultatene i Bachs undersøkelse blir bekreftet i fremtidige studier, er det vanskelig å unngå konklusjonen at omfattende screening har som hovedvirkning at flere mennesker blir operert - med den risikoen det innebærer - og at flere mennesker vil leve med frykt etter å ha fått påvist svulster, men at ingen liv reddes. Da synes det klart at det beste vil være å unngå slik screening. En stadig større del av medisinbruken går til mennesker som ikke er syke, men som antas å ha en økt risiko for å utvikle en sykdom. Blodtrykks- og kolesterolsenkende medisiner er blant de mest brukte, og utgjorde i 2005 tre milliarder av helsebudsjettet.

Alle i høyrisikogruppen.

Dette skyldes ikke minst at standardene for hva som betraktes som et "normalt" nivå for blodtrykk og kolesterol er så lave at praktisk talt alle norske menn over 40 kan sies å tilhøre en høyrisikogruppe. Men hva innebærer det egentlig å ha høy risiko? Sannsynligheten for at en mann i førtiårene med høyt blodtrykk eller høyt kolesterolnivå - eller begge deler - rammes av et hjerteinfarkt er veldig liten. Medisinering som senker blodtrykket eller kolesterolnivået, kan gjøre sannsynligheten veldig, veldig liten.

Ikke viktig forskjell.

For den enkelte pasient er ikke nødvendigvis forskjellen på "veldig liten" og "veldig, veldig liten" særlig viktig, selv om forskjellen kan være betydelig i et epidemiologisk perspektiv hvor man ser på alle menn i aldersgruppen.Slik sett kan det være fullstendig rasjonelt for den enkelte å spise bacon, drikke helmelk og la være å ta medisiner, hvis man mener at det alt i alt gir en bedre livskvalitet og er innforstått med at det kan øke risikoen noe.

Lever i villfarelse.

Omsorgsideologien kjenner ingen grenser, og omfavner hele mennesket. Den nøyer seg ikke med å behandle sykdommer, men vil angi hvordan du bør leve livet ditt. Vi lever lenger og er mindre syke enn noensinne. Likevel synes mange å leve i den villfarelse at vi i dag skulle være særlig utsatt for helserisikoer. Denne villfarelsen understøttes av en tilsynelatende endeløs rekke av helsekampanjer som skal få oss til å endre adferd: Slutte å røyke, drikke mindre, trene mer, spise sunt etc. Vi loves et lengre og friskere liv hvis vi bare er villige til å underlegge oss et stadig mer gjennomgripende helseregime.

Helse som folkereligion.

Filosofen Hannah Arendt ble mot slutten av livet rådet av leget sin til å slutte å røyke. Arendt påpekte da: "Mennesket lever ikke for helsen alene". Det er en innsikt vi synes å være i ferd med å glemme i dag, hvor troen på helse er blitt folkereligion. Man kan betrakte disse "problematiske" mennene - som ikke går så ofte til legen - som en siste skanse av sunn fornuft i et samfunn som regjeres av et helsehysteri. Mannspanelet synes ikke å ha overveid muligheten for at den lavere bruken av helsetjenester også kan være et bevisst valg for mange menn, at de foretrekker å leve et mer ubekymret liv og tenker at det er bedre å være etter snar enn føre var.