En anonym kvinne spør i et debattinnlegg 22. september om det er meningen at vi ved psykiske lidelser skal medisinere bort alle følelser og godta enhver diagnose ukritisk.
AV:
ulrik
fredrik
malt
professor
i
psykiatri
og
avdelingssjef
ved
rikshospitalet
Svaret på det er selvfølgelig nei. Diagnoser er en grovsortering av problemer som gir muligheter for en mer kunnskapsbasert tilnærming til en persons lidelse.
Ikke overse noe.
Eksakte diagnoser skal sikre at man ikke overser alternative forklaringer til en persons plager, for eksempel ulike hjernesykdommer som i noen tilfeller kan gi symptomer og plager lik det denne personen beretter om.Dessuten skal diagnostisering bidra til at man oppdager eventuelle andre samtidige psykiske lidelser som kan ha betydning for behandlingsstrategi. Den enkelte pasient skal også få muligheter til å stille spørsmål ved en diagnose om det er aktuelt og drøfte ulike sider ved denne.
Individuelle historier.
Men diagnoser hverken kan eller skal erstatte en vurdering av psykologiske og sosiale faktorer som har betydning for den enkeltes lidelse. Forutsetning for god behandling er anerkjennelse av at alle har sin egen spesielle livshistorie. Individuell behandling er alltid nødvendig.Noen kan mestre sine plager ved periodevis bruk av legemidler som motvirker dype depresjoner, men for øvrig ha god nytte av psykoterapi alene, slik denne pasienten anfører.Men andre vil måtte bruke legemidler over mange år for å holde depresjoner og periodevis ukritisk adferd under kontroll. Dette skal ikke sette lokk på følelser. Skjer dette, kan pasienten være overdosert.
I samarbeid med pasienten.
Psykiaterens oppgave er å finne ut hvilken behandling som passer best for den enkelte, men alltid i samarbeid med pasienten. Det er da også slik moderne psykiatri skal fungere.
Kommentarer