Ikke trekk deg, Kvarme!

Når det hevdes at Kvarme i dag bare forbindes med motstand mot homofili, gjenspeiler dette medienes fokus og motstand mot det faktum at Den norske kirkes lærenemnd har to ulike syn på homofile partnerskap.For ca. et år siden var mediene så å si fraværende i saken som omhandlet Kvarmes oppfordring til dialog og forsoning mellom palestinere (inkl. Hamas) og jøder. Hans mangeårige kjennskap til og interesse for Midtøsten problematikken, er heller ikke mediene svært opptatt av. I Josefsen-saken har kritikk blitt rettet mot biskopen, på tross av at prost Liv R. Fisknes som ansatte Josefsen, ikke hadde ryggdekning for ansettelsen. Menighetsrådet i Bryn ønsket ikke en prest som har inngått homofilt partnerskap, og henvendte seg til biskopen og ba ham ta affære. Hadde Kvarme unnlatt å gripe inn, ville han ha undergravd demokratiet i kirken.Homodebatten later som om vi ikke har en teologisk historie i Norge. Det ble vedtatt enstemmig av samtlige biskoper i Kirkens øverste organ, Kirkemøtet, at det skulle ventes med å ansette prester som levde i homofile partnerskap til noe annet var bestemt. Dette vedtaket gjelder fortsatt og Kvarme er lojal. Køhn brøt vedtaket. Gunnar Stålsett fortsatte Køhns praksis i Oslo. Spørsmålet som gjenstår er, om det bare er i kirkelige spørsmål de som angriper Kvarme har en slik forakt for demokratiets spilleregler? For hvis det er bare kirkens ledere som skal bestemme hvordan kirken skal forholde seg til de vanskelige avgjørelser, hva skal kirken da med sin hellige skrift? Kristendommen hadde vel neppe overlevd sitt første århundre, om den hadde vært opptatt av å være politisk korrekt. Jeg er glad for at Oslo har en biskop som er forpliktet på Bibelen, er samfunnsengasjert og har respekt for menneskeverdet. Han har vist at han tar ansvar.Fortsett med det, biskop Kvarme!