Kreftvaksinering. Gardasil er valgt for kreftvaksinering mot humant papilloma virus (HPV). Den har ikke bare effekt mot kreft, men også mot kjønnsvorter. Samlet ekspertise bortsett fra Bioteknologinemnda (Sissel Rogne og Lars Ødegård i Aftenposten 24. mai), tilråder å starte vaksinering i høst.
Hvis vaksinen blir gitt før man blir smittet, har Gardasil vist seg å være nesten 100 prosent effektiv mot de fire HPV-typene vaksinen er virksom mot.
Type 16 og 18 forårsaker ca. 70 prosent av all kreft i livmorhalsen, men dessuten kreft i vagina, anus, penis, kjønnslepper, munnhule og strupe. Type 6 og 11 forårsaker 90 prosent av alle synlige kjønnsvorter, kondylomer. Kjønnsvorter er ufarlige, men oppleves som ekle. Det kan ta lang tid, iblant flere år, å bli kvitt dem. Hver tiende seksuell aktiv får kondylomer.
Rask effekt.
Australia begynte å gi Gardasil til 12-18-årige jenter allerede fra april 2007, og til kvinner opp til 26 år gjennom sin fastlege, men ikke til menn. Ved kjønnspoliklinikken i Melbourne minsket kjønnsvorter hos kvinner under 28 år med 48 prosent i 2008 sammenlignet med årene 2004-2007.
Dessuten noterte man en nedgang på 17 prosent hos heteroseksuelle menn i samme aldersgruppe, men ingen minskning blant homoseksuelle menn eller kvinner over 28 år.
Fortvilte ungdommer.
På Olafiaklinikken ser vi daglig mange unge mennesker som er fortvilte over sine kondylomer. Det finnes ingen medisin mot HPV, viruset som forårsaker kondylomer, og pensling, frysing og laser er smertefulle behandlinger.
Hvor mange liv vil vaksinen redde? Hvis alle 12-årige piker blir vaksinert, vil 50 av hvert årskull unngå å dø av livmorhalskreft. Dessuten vil 2000-3000 slippe å få kjønnsvorter, og 1500 til 2000 vil slippe å bli konisert.
Det er et enkelt inngrep, men det kan føre til at livmorhalsen blir så svak at den ikke klarer å holde på et foster, med for tidlig fødsel som resultat.
Risiko?
Gardasil er allerede gitt til 15-20 millioner mennesker. Noen av disse dør eller blir syke kort tid etter vaksineringen. For eks. dør de i trafikkulykke eller infeksjonssykdommer, eller blir syke av andre årsaker.
I studiene som har omfattet flere titalls tusen kvinner har man ikke observert flere alvorlige bivirkninger i vaksinegruppen enn i placebogruppen.
Ingen grunn til å vente.
Vi venter ikke med å kjøpe ny PC eller TV selv om vi vet at de neste år blir bedre. En gang må vi starte, og den vaksinen som finnes i dag er så effektiv og veldokumentert at det ikke er grunn til å vente. Norge er allerede sent ute.
Kommentarer