Infarkt som kan unngås

KAN UNNGÅS. På vei ut fra trening ble en slank kvinne i begynnelsen av førtiårene dårlig. På sykehuset ble det konstatert hjerteinfarkt og tette årer. Omkring et døgn senere døde hun. Hendelsen er ikke så unik som vi tror. 430 personer i alderen 25-55 år døde av hjerte- og karsykdommer i Norge i 2004, herav 102 kvinner. I tillegg kommer alle de som overlever hendelsen med varige og til dels alvorlige skader.De fleste av disse tragediene kunne vært unngått enkelt og billig. Vi besitter i dag kunnskaper som med over 90 % sannsynlighet kan identifisere personer som er disponert for å få hjerteinfarkt eller slag. Det er mange som har ubalanse i blodets fettstoffer, diabetes eller altfor høyt blodtrykk uten å vite om det.
Anslagsvis 15 000 nordmenn har familiær hyperkolesterolemi, noe som kan gi hjerteinfarkt helt ned i 20-30-årsalderen uten
behandling, men bare én av fire har fått
en sikker diagnose.

"Tikkende bomber".

Uten blodprøve kan vi ikke finne dem som har høy risiko. Kolesterolverdien kan ikke merkes. Og friske folk oppsøker sjelden lege. Situasjonen er derfor at et høyt antall unge personer hvert år vil dø av hjerte- og karsykdom selv om en enkel, billig og rutinemessig blodprøve og en helt vanlig legeundersøkelse hos fastlege kan redde mange liv.Lipidklinikken behandler personer med alvorlig ubalanse i sine biokjemiske verdier, og det er en takknemlig oppgave å nøytralisere det som enkelte ganger kan karakteriseres som en "tikkende bombe".Vi har effektive behandlingsverktøy. Antall personer under 49 år som døde av hjerteinfarkt falt med 44 prosent fra 1994 til 2004 ifølge Statistisk sentralbyrås dødsårsaksstatistikk. Som nevnt over døde 430 relativt unge av hjerte- og karsykdom i 2004. Skal vi gjette på at tallet blir 400 i år? Skal vi la det skje? Svaret er helt klart nei. Vi skal ikke akseptere dette som en nødvendig del av livet.

En nullvisjon.

Til sammenligning døde 173 personer under 45 år i trafikk på land i 2004. I flere år har det vært arbeidet mot en 0-visjon for trafikkdød i Norge med gode resultater. Hva med å skape en 0-visjon for hjerte- og karsykdom i ung alder? Kraftuttrykk som en nasjonal dugnad har gitt store resultater i andre sammenhenger. Men for å arbeide mot 0-visjonen trengs neppe så store ressurser. Noe systematisk og politikerstyrt innsats må imidlertid til. Tall fra Nasjonalforeningen for folkehelse i april 2007 viste at bare 44 prosent kjente til sitt kolesterolnivå i et landsrepresentativt utvalg. Dette var tilnærmet like få som i 2004. Det er derfor åpenbart at det ligger et stort og ubrukt potensial i at alle som ønsker det må kunne få målt sine verdier. Helsevesenet må ta ansvar for å få med det brede lag av befolkningen. Terskelen for å bestille time hos legen er høy for en som føler seg frisk.

Tilbud om helsesjekk.

Systematisk tilbud om helsesjekk kan også være et viktig bidrag i kampen for å utjevne de store forskjellene i tidlig død og sykdom mellom ulike sosiale og etniske grupper. Det er inntil 12 års forskjell i forventet levetid mellom befolkningen i to bydeler i Oslo, tilsvarende forskjellen mellom et u-land og et i-land.Legene kan ikke legge alt ansvaret over på politikere med mangel på bevilgninger. Helsevesenet har ikke vært tilstrekkelig dyktige til å benytte de eksisterende mulighetene. For eksempel å oppfordre alle i tidlig voksen alder til en gang å sjekke seg.Tidligere ble dette typisk ivaretatt av bedriftshelsetjenesten, men kostnad-nytteverdien for slik "villscreening" ble da funnet å være for dårlig. Dagens kunnskap gjør imidlertid at eldre kostnad-nytte beregninger trenger revisjon.Å miste en av sine nære for tidlig er en dyrekjøpt erfaring. En blodprøve kan være en billig livsforsikring for mange. Både for lege, samfunn og individ virker det usannsynlig at en ung og slank kvinne kan få hjerteinfarkt. Det høye kolesterolet har da funnet en farlig forbindelse, fordi det forblir uoppdaget - en "silent killer".