Ingen WTO-avtale for enhver pris

Felles interesser. Aftenposten argumenterer 10. november på lederplass for at Norge ikke skal gå inn for å stoppe en ny avtale i Verdens handelsorganisasjon WTO, og dermed (ifølge Aftenposten) sette norske bønders interesse foran interessene til bønder i fattige land. Utenriksminister Jonas Gahr Støre kritiseres for hans uttalelse om at Norge er beredt til å være med på å stoppe en ny avtale i WTO. Her snur Aftenposten tingene på hodet. Faktum er at det i hovedsak er felles interesser mellom fattige i utviklingsland og norske bønder når det gjelder landbruksavtalen i WTO.Gahr Støre og Terje Riis Johansen har innsett at vi ikke kan godta en ny avtale for enhver pris. Den nåværende landbruksavtalen er dårlig, og tjener de rike landenes interesser. Men det er ikke et argument for å presse igjennom en ny avtale hvor de fattige landene kommer enda dårligere ut. Dagens avtale gjelder til en ny blir undertegnet. Det er ikke slik Aftenposten gir inntrykk av, at små land i fremtiden bare må forhandle enkeltvis mot store land. Få vil være uenige i argumentet om at presset fra de mektigste landene i bilaterale avtaler vil bli sterkere. Men hvorvidt de fattigste vil tape om en ny avtale ikke blir undertegnet, kommer selvsagt an på innholdet i en ny avtale.Aftenposten skriver at "de rike landene har nektet å åpne sine grenser for import av matvarer". Dette er en sannhet med modifikasjoner. En mer liberal verdenshandel og senkning av tollsatser vil først og fremst tjene de rikeste landene og de aller største landeiendommene i noen av de sterkeste utviklingslandene (som India, Brasil og Kina), ikke flertallet av fattige småbønder. Under én prosent av all maten Norge importerer kommer fra de fattigste landene (såkalte "minst utviklede land"). For varer fra disse landene har vi nulltoll. Grunnen til at vi importerer så lite fra disse, er med andre ord ikke høye tollsatser. Derimot sikrer denne differensieringen av tollsatsene at småbønder i fattige land lettere kan konkurrere med storbønder fra USA og EU. De som vil tjene på nedsatt toll, er storbønder og internasjonale selskaper, ikke fattige bønder i utviklingsland. At gruppen av de sterkeste u-landene har gått inn for lavere tollsatser, betyr ikke at dette er et ønske fra fattige bønder i sør. Kravene fra de sterkeste u-landene, blant annet Brasil, kommer fra eksportrettede storbønder, ikke fattige. Omtrent halvparten av medlemslandene i WTO går imot forslagene om dramatiske tollkutt. Norge bør høre på disse landene, for det er de som representerer verdens fattigste. Utviklingslandene vil ikke komme seg ut av fattigdommen ved at vi senker våre tollsatser. Det de trenger, er muligheten til å bygge opp sitt landbruk, sine markeder, og sin industri, som land i nord tidligere har gjort. Det som imidlertid er riktig, er at alle former for eksportsubsidier må bort. Norges høye tollsatser og støtte til ikke-eksportrettet landbruk er ikke et hinder for fattige lands utvikling. Disse kan vi trygt beholde.

Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

Feighetens hus

Det politiske Norge vil tvinge fredsprisvinner Dalai Lama til å gå bakveien når han skal gjeste Stortinget. Det er så ynkelig at det kan bli farlig.

Tibet var ikke noe Shangri-La

Det er interessant at Dalai Lama aldri blir omtalt som tibetanernes demokratisk valgte leder. Dette skyldes selvsagt det faktum at han aldri har vært det.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer