Alle barn og unge skal bli sett, hørt, utfordret, stimulert og motivert for å lære og utvikle seg videre både faglig og sosialt. Ingen elevgruppe er "glemt" slik Christian Aashamar ved Frambu senter for sjeldne funksjonshemninger hevder i et innlegg 23. juli. Kunnskapsløftet må følge de nylig fastsatte "Prinsipper for opplæringen". Disse gir klare føringer for at skolen og lærebedriften skal ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Ansvaret for å gi elevene tilpasset opplæring ligger hos skoleeier.Hele skolens organisering og virksomhet legges opp for å møte prinsippene. Kunnskapsløftet medfører også et krav til kompetanseløft for lærere og skoleledere, noe det gis betydelig økonomisk støtte til. For å bedre kvaliteten på opplæring av elever med særskilte behov vil lærere få lettere tilgang til læremidler for denne gruppe elever gjennom en database som vil være klar fra desember i år. Utdanningsdirektoratet har også etablert et Nettverk for tilpasset opplæring. Jeg er klar over at inkludering av utviklingshemmede elever i en fellesskole møter en rekke utfordringer. For å målrette gode tiltak trenger vi økt kunnskap om hvordan opplæringen av elever med særskilte behov gjennomføres i praksis, og hvordan barn med funksjonshemninger og deres foreldre opplever tilbudet de får i skolen. Jeg har derfor tatt initiativ til en undersøkelse som vil kartlegge dette. Fra neste årvil Norge også være med i det internasjonale prosjektet som systematisk innhenter data om opplæringstilbudet i OECD-land til elever med særskilte behov. I Soria Moria-erklæringen poengterer Regjeringen at den vil bidra til en skole hvor alle barn og unge lykkes. Som kunnskapsminister vil jeg legge til: En skole der ingen elevgruppe blir glemt.
Kommentarer