Ingen ny kald krig

Georgia.Den siste tids hendelser i Georgia har avstedkommet flere kommentarer. Jeg er enig i en rekke av utsagnene, ikke minst poenget om at Russland har stormaktsambisjoner, og er villig til å bruke militær makt for å nå politiske mål. Jeg er derimot ikke enig i påstanden om at utviklingen av Forsvaret under denne regjeringen er basert på et kortsiktig perspektiv. Tvert imot har vi vektlagt et helhetlig og langsiktig perspektiv på sikkerhets- og forsvarspolitikken.

Nye utfordringer.

Vårt sikkerhetspolitiske verdensbilde har endret seg flere ganger siden den kalde krigen. I det første tiåret var hovedutfordringene inter-etniske konflikter og regional ustabilitet. Etter 2001 ble oppmerksomheten flyttet mot asymmetriske trusler. Disse utfordringene kommer fortsatt til å være med oss. Samtidig ser vi at vi nok en gang står overfor et viktig tidsskille. Revitaliseringen av stormakter som Kina, India og Russland gjør at interessekonflikter mellom stater igjen kan bli et dominerende trekk i internasjonal politikk. Russland fremstår i dag som en selvhevdende stormakt etter mange år med krevende omstilling. Dette har gitt seg tydelige utslag, både internt og i forholdet til omverdenen. Spenningene mellom Russland og sentrale vestlige land kommer til uttrykk i en rekke saker, som NATO-utvidelse, CFE, Kosovo og missilforsvar, og nå ikke minst i Georgia. Konfliktlinjene i Kaukasus er komplekse, og Georgia er på ingen måte uten ansvar for den opptrappingen som har funnet sted. Dette kan likevel ikke tilsløre at vi for første gang etter Sovjetunionens oppløsning er vitne til en russisk militær offensiv mot en annen suveren stat. Dette kombineres med overdreven maktbruk og stor hurtighet i operasjonene.

En ny situasjon.

Norges forhold til Russland er generelt godt. De siste dagene har vi likevel fått en ny situasjon, etter at Russland bestemte seg for å "fryse" de militære relasjonene til alle NATO-land. Jeg vil understreke at dette ikke er starten på noen ny kald krig. Tvert imot vil jeg presisere at det er viktig for alle, ikke minst Norge, som grenser mot Russland, at vi skal ha et godt forhold til vår nabo i øst. Det har vi jobbet lenge for å få til, og det ønsker vi å fortsette med.Samtidig gir Russlands stormaktsstatus seg utslag også hos oss, særlig med hensyn til å markere ressurs- og suverenitetsinteresser. Nordområdene har fortsatt stor militærstrategisk betydning. Dette er bakgrunnen for at regjeringen i Soria Moria-erklæringen definerte nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde. Utviklingen siden bekrefter at prioriteringen var riktig. Jeg vil understreke at kravene til Norge som regional aktør er økt.Hovedutfordringene for Norge i nord vil være knyttet til havområdene. Derfor har vi lagt vekt på å gi Marinen økt operativ evne, og prioritert Kystvakten. Vår evne til krisehåndtering og nasjonal handlefrihet er i stor grad også knyttet til vår evne til å håndheve suverenitet over luftterritoriet. Derfor går vi inn for å anskaffe nye kampfly i god tid før F-16-flåten er utdatert.

Vil styrke Hæren.

Det er stor debatt om Hærens størrelse. Jeg ønsker derfor å være tydelig på at vi vil fortsette å styrke Hæren, slik vi har gjort siden 2005. Hærstyrker er viktige når det gjelder å ta og holde territorium. Samtidig viser krigen i Georgia at behovet er begrensede styrker med høy reaksjonsevne. Gårsdagens invasjonsforsvar er ikke svaret på dagens og morgendagens utfordringer. Samtidig ser vi at håndteringen av våre sikkerhetsutfordringer - ut over dem som kan håndteres nasjonalt - vil fortsatt måtte håndteres i en flernasjonal ramme. NATO utgjør en grunnstein i norsk sikkerhetspolitikk. Vi må derfor fortsatt legge stor vekt på å opprettholde forholdet til våre nære allierte. Dagens geopolitiske bilde viser behovet for fornyet oppmerksomhet i NATO om sikkerhetsutfordringer i medlemslandenes nærområder. Dette har Norge vært en pådriver for, og det er allerede klart at dette blir et sentralt tema frem mot NATOs toppmøte i 2009.