Islam og kristendom. Osamah Rajpoot synes å mene at islam har et større potensial for å fremme religiøs toleranse enn kristendommen (Aftenposten 7. mai). For å belegge denne påstanden siterer han blant annet Jesu utsagn om at ingen kommer til Faderen uten gjennom ham (Joh. 14:6) og surah 5:70 i Koranen hvor det sies at verken jøder eller kristne vil ha noe mer å frykte enn muslimer på dommedag. Han mener islam er mer tolerant enn kristendommen fordi islam er mindre eksklusiv enn kristendommen. Her blander imidlertid Rajpoot sammen begrepene inkludere og tolerere. Toleranse handler ikke hvem man er enig om å inkludere, men om hvordan man skal forholde seg til dem som ekskluderes fra denne gruppen og som man derfor er uenig med. Hvordan forholdet til hinduer, buddhister eller animister skal være blir det ikke sagt noe om i disse sitatene. Rajpoot tar seg riktignok den friheten å slutte fra surah 5:70 om at Allah aksepterer både, jøder, sabiere, kristne og muslimer til at islam "anerkjenner alle verdens profeter og følgelig deres religioner som sanne", men dette er åpenbart en urimelig tolkning av sitatet. Og hva med ateistene og agnostikerne? Han nevner imidlertid to andre koransitater i sitt innlegg, og disse er relevante i forhold til det temaet han tar opp. I det ene sies det at det ikke er noen tvang i religionen (2:257) og i et annet står det at den som vil tro kan tro, men den som ikke vil kan la det være (18:30). Bibelen gir heller ingen troende noen autoritet over ikke-troende.I 1. kor. 5:12,13 gir for eksempel Paulus de kristne et klart, indirekte påbud om toleranse. Men hvis heller ikke Koranen åpner for at de som står utenfor skal tvinges til underkastelse av dem som mener seg å være innenfor, er det vanskelig å forstå hvorfor religionsfriheten og ytringsfriheten står så svakt som den gjør i mange av de landene som mener at de lever i pakt med islamske prinsipper.
Kommentarer