Intervjuet av Eia

FOTO: Øhman, Rolf

Forskning.

Harald Eia ringte meg og spurte om jeg ville være med i et program om samfunnsforskning, «med glimt i øyet, litt som Typisk Norsk». Jeg sa at jeg forbandt ham med spillopper og standup. Han svarte at dette var helt seriøst, ingen skjult agenda. –Mye forskning når ikke ut til folk. Her har du muligheten. Jeg sa til slutt ja. Folks røykevaner var et av temaene jeg skulle fortelle om.

Noen uker etter kom Team Eia hjem til meg. Først teknikerne, til slutt Eia selv: Det filmes mens han ringer på. Jeg åpner, han sier noe morsomt, vi går opp trappen til mitt hjemmekontor. Kamera går. Jeg snakker om løst og fast. Mest om røykevaner. Det startet på 1920-tallet med godt utdannende menn. Så slo vanen rot, i brede lag. Fra 1970-tallet slutter folk å røyke. Først de med høy utdanning, som altså startet det hele. En merkelig og fascinerende historie! Eia smiler: –Dette er bra!

Utenlandske forskere.

I forrige uke ringte NRK. Det jeg hadde sagt var lagt frem for «noen utenlandske forskere». De er ikke enige med deg. Vi vil at du skal komme i studio. Du ser på kritikken. Vi skal ta film av deg mens du ser på, og Eia intervjuer. Jeg spurte: Hva slags forskere? –Sorry, det får du ikke vite. Jeg sa: Jeg vil jo forberede meg litt. Svaret var: Dette går fint, ingen ting å være redd for!

Jeg tenkte å si nei, jeg sa ja, og jeg angrer. Eia viste filmopptak av noen forskere jeg ikke kjente, antagelig amerikanere. De hevdet at mange undervurderer genenes betydning for folks røykevaner. Kamera settes på meg, Eia spør: Hva sier du til dette?

Omtrent dette skjer: Jeg prøver å forklare. Gener spiller en rolle for individuell sårbarhet ved nikotinavhengighet, men hjelper oss ikke til å forstå den epidemien vi har sett. Da må vi inn med forklaringer på samfunnsnivå. Tobakksindustrien spiller en rolle, kunnskap om helseskader og kontrollpolitikk gjør det. Samhandlingen i familier og vennemiljø er viktig. Det er en stadig sterkere klassedimensjon.

Fikk meg dit han ville.

Eia lener seg frem, spør: Hvordan kan du vite at dette ikke handler om gener? Jeg prøver å svare: –Gener spiller en rolle, men neppe på aggregert nivå. Det er nå flere som røyker i Oslo øst enn i Oslo vest. For 50 år siden var det ikke slik. Men jeg tror ingen populasjonsgenetikere vil hevde at de i Oslo øst nå har gener som er mer sårbare for røyking. Eia spør: Vet du dette? Jeg svarer: Eh, jeg er jo ikke genetiker, men jeg har lest litt og jeg tror ...Kamera opp i ansiktet, nye spørsmål: Du hevder at barn imiterer foreldres røykevaner. Hvordan vet du at ikke genene slår gjennom? Jeg svarer: –Vi trenger kunnskap om genetikk, men fortellingen om denne epidemien vil ikke blir forklart av det. Kamera på meg, nye spørsmål, pågående, i 50 minutter. Eia kjører på, etter hvert får han meg nok dit han vil.

Poengene mine når ikke frem til ham, jeg begynner å famle, de siste ti minuttene virker jeg helt sikkert nervøs og usikker.

NRK sitter nå med to timers opptak av meg. De kan helt sikkert «kryssklippes» til en fortelling om en naiv norsk forsker som ikke makter å stå opp mot skarpe amerikanske genetikere. Men det vil jeg ikke være med på. Jeg har sendt NRK et brev hvor jeg trekker meg fra programmet. Har jeg juridisk rett til å trekke meg? Vi får se.

På glattisen.

Det synes som om Harald Eia har fått en åpenbaring om genenes betydning på en rekke samfunnsfelter. Det virker som om han har fått lov til å fortelle om den i en serie på hele syv TV-programmer, hvor norske forskere skal lokkes ut på glattisen. Det hadde vært en god idé å la samfunnsforskere belyse røykeepidemien sammen med genetikere. Her er det ikke det som er skjedd. Jeg er blitt invitert inn for å belyse et annet tema enn jeg trodde, uforberedt, utsatt for rå intervjuteknikk, brukt for å forvirre, ikke opplyse. Det gjelder nok flere enn meg.

Jeg liker Eia som standupkomiker. Nå har han trukket stilen fra Team Antonsen inn i en programserie om viktige forskningsspørsmål. Det er rart at NRK ga klarsignal.