Invester i kunnskap

Oljeprisen stiger, Norge blir stadig rikere, og vi holder hodet kaldt. I utlandet høster vi anerkjennelse og her hjemme er vi tilfredse med måten norske myndigheter håndterer inntektene fra oljevirksomheten på. Oljeinntektene er ikke som andre inntekter, men bare et uttrykk for hvor mye av den formuen olje- og gassreservene representerer som er blitt konvertert til penger i løpet av et år.Oljefondet er det synlige beviset på at vi også har greid å forvalte oljeinntektene med et langsiktig perspektiv. Riktignok omplasseres ikke alle "inntektene" i verdipapirer. Noe brukes også til løpende forbruk, men det er vel som det skal være: Økt formue gir rom for et litt bedre liv. Men prinsippet er klart, og det er økonomer så vel som de fleste politikere enige om: Mesteparten av inntektene fra olje- og gassvirksomheten bør "settes på bok".

Norge i bakleksa.

Dette har vært kalt et prinsipp for forvaltning av nasjonalformuen, men er egentlig bare forvaltning av en del av den. Menneskekapitalen har vært unntatt fra dette prinsippet. Det er i alle fall lite som tyder på at noe av oljeformuen har vært omplassert i menneskekapital. Når utdanning og forskning i Norge diskuteres, er ikke problemstillingen om vi ligger langt nok foran andre land, slik tilfellet er med de norske finansene, men snarere at vi har vanskeligheter med å nå opp på et europeisk gjennomsnittsnivå. Norske skoleelever gjør det forholdsvis dårlig sammenlignet med elever i andre EU-land, i alle fall de vi helst sammenligner oss med. I EU-sammenheng satser også Norge lite på forskning og utvikling. I EU bekymrer man seg forøvrig om at de ligger altfor langt etter USA.

Liten gevinst.

Det er heller ikke lett å finne tegn til bedring i overskuelig fremtid. Universitets- og høyskolereformen gir håp i noen forstand, og satsingen på mer kunnskapsbasert læring i skolen likeså, men det er liten vilje blant politikere til å følge opp velmente institusjonelle og innholdsmessige endringer med økonomiske midler. Forbedringen skal skje ved å få mer ut av hver krone. Det er ingen grunn til å kritisere målet om å effektivisere utdannings- og forskningssektoren, men man kan heller ikke lukke øynene for at gevinsten kan bli liten. Flere har pekt på at kostnaden ved universitets- og høyskolereformen vil måtte betales i form av redusert forskning. Det er også vanskelig å se hvordan en skal få til mer kunnskapsbasert læring i skolen uten at det investeres i faglig kompetanse blant lærerne. Men slike planer foreligger ikke.

Savner troverdighet.

Det ser altså ut til å gå troll i ord i den sittende regjeringens "vilje til forskning": Det blir med viljen. Erklærte målsetninger om å gjøre grunn- og videregående skole bedre, høyne nivået på høyere utdanning, gjøre forskningskarrière mer attraktivt etc., savner troverdighet fordi det ikke følges opp med motiverende tiltak. For eksempel er ansvaret for gjennomføringen av en ambisiøs målsetting om å øke forskningsaktiviteten i Norge i hovedsak overlatt til privat sektor, men uten noen forslag til hvordan en skal få private bedrifter til plutselig å finne forskning og utvikling attraktivt. Det er grunner til at privat sektor i Norge er lite forskningsorientert.En av grunnene er sannsynligvis at store deler av næringslivet lever godt på naturressurser med betydelig grunnrente. Forventet gevinst av investeringer i forskning og utvikling er usikre, og kan vanskelig måle seg med det en tjener på å utnytte naturressurser i modne næringer. Derfor er det liten grunn til å tro at endringer i privat sektor kommer av seg selv.

Risikospredning.

Det er adskillig lettere å finne grunner til at et land med store oljeinntekter bør bruke noen av disse til å styrke menneskekapitalen. Når en skal omplassere oljeformuen i andre formuesarter og har to muligheter, er det nesten alltid lurt å fordele midlene på begge alternativene. Om ikke annet av hensyn til risikoen. Viktigere er det imidlertid at oljeinntektene gir oss anledning til å bedre nordmenns generelle kompetansenivå, slik at vi står bedre rustet til å greie oss når olje- og gassinntektene ebber ut.Argumentet mot å bruke mer olje- og gassinntekter innenlands har vært den såkalte hollandske syken: Bruker vi opp pengene, forvitrer formuen. Dette ser det ut til at vi i stor grad skal greie å unngå i Norge. Medisinen heter oljefondet. Men de fleste medisiner har bivirkninger, og nå tyder det på at vi sliter med en av dem, som kanskje kan kalles den norske syken: Ved ensidig å omplassere oljeformuen i verdipapirer, forvitrer menneskeformuen.