Tyst som i graven. Utenriksminister Støre er vanligvis snar til å synge ut mot det som klart er i strid med menneskerettigheter i de mest outrerte regimer. Utenriksdepartementets hjemmesider dokumenterer dette: Afghanistan, Somalia, Kongo, Sri Lanka og en lang rekke andre land. Men i det som hele verden opplever som sannhetens øyeblikk i Iran er det tyst som i graven.
Mange av de iranske innvandrere fortviler. Ingen støtte fra våre offisielle kanaler lar seg høre. Hva venter utenriksministeren på?
Vi vet at det finnes kutyme rundt hva som skal sies, på hvilke tidspunkter, og at diplomatiet har sine egne lover. Men bør ikke denne tradisjonelle adferd av og til vike til fordel for muligheten til å sette inn støtet til riktig tid?
Moralsk støtte.
Det er nå de kjempende i gatene i Shiraz, Esfahan, Teheran og en rekke byer trenger styrken i at vi står sammen med dem! Gjennom kontakter til familiene til dem som utsetter seg for livsfare vet jeg at alt av moralsk støtte viderebringes. Det gir motivasjon for å demonstrere for en viss anstendighet; etter 30 år i det som i teorien har et demokratisk tilsnitt, men som i opplevd hverdag er en fornedrende styreform.
Hvorfor er du fortsatt stille, Støre? Etter at FNs generalsekretær har satt ord på de følelser verden har? Hva gjør Regjeringen for raskt å finne en form på sin fordømmelse? Og et tidspunkt som gjør at det ikke blir et post mortem over en tapt mulighet? Canadas regjeringssjef er kontant mot det som skjer av paramilitære drap mot protesterende ungdom. De raser mot valgresultatet som Iran-forskere beskriver som, om mulig, enda mer trikset enn forrige gang.
Danmark kaller inn Irans ambassadør. Italias og Frankrikes utenriksministere legger ingenting imellom i sin avstandstagning til kneblingen. England sperrer iranske statlige bankkontoer. Tysklands ledende politikere snakker ubundet om uryddigheten. Iran, som er fem ganger større enn Frankrike og, i forhold til andre land norske myndigheter har gitt gule kort, en i særklasse sentral nasjon for vår globale fremtid.
Persia brenner!
Slekt og venner i Norge av dem som i dag kjemper i gatene, og tusenvis av oss sympatisører spør: Når skal det tales høyt fra Utenriksdepartementet? Det gamle Persia brenner! De trenger vår støtte akkurat nå i et helt avgjørende øyeblikk i deres stolte historie! Støres klinkende klare fordømmelse av barnehenrettelsene i landet viste den direkte holdning et mindre land kan koste på seg.
Men den sterkt forsinkede respons fra utenriksministeren i disse kritiske dager, trolig som følge av selvpålagte restriksjoner, vil komme i et meget rart lys i ettertid.
Kommentarer