Islamsk republikk. Valget i Iran var overraskende, fordi "liberale" kandidater fikk liten oppslutning. Det var spennende, med klare fronter og stor deltagelse. Men først og fremst var det viktig, fordi en tidligere "revolusjonsgardist" fikk flest stemmer, og derved ble valgt til president.Hvor vil dette føre Iran? Landet står under et kraftig press, fra USA, men også Europa, om å føre en lempelig politikk. Og da "lempelig", for de samme makter. Skjer ikke det, har USA truet med å intervenere i landet, med militære midler. Det iranske folket er deltagere i en prosess, hvor resultatet kan bli krig, eller fortsatt fred! Valget var del i den prosessen. Folks oppslutning og mening var viktig! USA vil så visst veie det. Også på bakgrunn av at det fra "liberalt" hold, ble oppfordret til boikott av valget, uten at så mange lyttet.Amiry-Moghaddam synes ikke opptatt av dette. I sitt svar til meg (Aftenposten, 15.07) greier han ut om Irans maktstruktur. Den kjenner de fleste, slik den er uttrykt i konstitusjonen.Konstitusjonen i Iran slår fast at Iran skal være en islamsk republikk. Lover og regler skal være i samsvar med islamske pålegg, og blir derfor vurdert av et vokterråd. Lederskap skal ligge hos en rettferdig og verdig lærd, som folk kjenner og godtar som leder.Hva skal vi si om dette? At Iran, som islamsk republikk, tar alvorlig på religionens krav. Ingen virkelig gudstro kan bli bare et subjektivt valg, et spørsmål om individuell "smak". Religion tenderer mot kollektiv, å lage samfunn rundt felles verdier, med uttrykk i samlet praksis. Virkelig tro må bli en sosial kraft, med krav til politisk handling. Man vil ønske styringsmakt, i et fellesskap. Den privatisering av tro vi ser i Vesten, har svekket ønsker om felles, offentlige mål, og høyere samfunnsmessige idealer, til fordel for sekulær individualisme, som er vår rådende ideologi.Iran søker alternativ til det.
Kommentarer