Jagerflytårnet Norge

Det var teknologien og ikke sikkerhetspolitikken som avgjorde kampflyvalget, sa Regjeringen 20. november 2008. Og det like før vi går inn i "tropåjulenissen"-perioden.

FØRINGENE VAR TUNGE. Rosinen i flykjøpspølsen, den sannsynligvis mest avgjørende faktor i hele avgjørelsen, er så vidt nevnt i konklusjonen i "Fremtidig flykapasitet": "I et mer heterogent NATO er et godt bilateralt forhold til USA minst like viktig som før." Snakk om å underkommunisere et budskap! Sagt mer forståelig: USA er den viktigste sikkerhetsgarantist for Norge, om vi aldri så mye er fullt medlem av Atlanterhavsalliansen. Vi er avhengige av USA, også fordi vi er utenfor EU. Om Storbritannia og USA snakker om et "spesielt forhold", er det også et spesielt forhold mellom USA og Norge. Som Norge naturlig nok oppfatter som mer spesielt enn supermakten USA, som har så mange interesser å ivareta over alt i verden.Det var ingen føringer, sa statsminister Jens Stoltenberg på sin pressekonferanse torsdag. De sikkerhetspolitiske vurderinger - før det ble utlyst anbudskonkurranse - innebar at det ikke var noe i veien for å velge et svensk fremfor et amerikansk kampfly til å erstatte de amerikanske F-16 vi i dag flyr. Hverken UD eller Statsministerens kontor har, etter sigende, fått noen som helst henvendelser fra Washington før Regjeringen traff sin beslutning. Det var da heller ikke nødvendig.

Norden.

Men hvordan det nå vil gå med det mye omtalte nordiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet, sist nedfelt i en høystemt erklæring fra et forsvarsministermøte på Bornholm 11. november, kan vi virkelig sette spørsmålstegn ved. - Det er vanskelig å forestille seg en militær konflikt i våre nærområder som kun rammer - og må møtes av - ett land alene, skrev forsvarsministrene Anne-Grete Strøm-Erichsen, Sten Tolgfors (Sverige), Jyri Häkämies (Finland), Søren Gade (Danmark) og Ingibjörg Sólrún Gísladóttir (Island) i en kronikk i Dagsavisen.Like fullt sitter den norske forsvarsminister på en pressekonferanse i Oslo noen dager senere og sier at den svenske konkurrenten JAS-39 Gripen NG er "ubrukelig" til å forsvare Norge. Man kan da spørre, skal Sverige forsvare seg selv og eventuelt Norge med "ubrukelige" Gripen (til og med en eldre versjon)? Det blir ikke troverdig forsvar av slikt, trass i erklæringer fra forsvars- og utenriksministre samt forsvarssjefer i de nordiske land. Og har man ikke et troverdig forsvar i bunnen, blir erklæringer om felles skjebne og felles innsats bare luftige ord.

Kvalitet og pris.

Best og billigst var konklusjonen om valget av F-35 Lightning II (JSF) som Norges nye kampfly om 10 - 15 år. Den går nå sin seiersgang rundt om i de politiske miljøer, der man er lettet over å ikke måtte ta noe selvstendig standpunkt eller granske noe annet materiale enn det som kommer i form av redegjørelser, pressemeldinger og stortingsproposisjoner. For rapportene er jo kvalitetssikret, og da er allting bra. Slik er det med flykjøpet, selv om det er snakk om en totalpris på inntil 145 milliarder kroner. Hvem forstår egentlig begrepet "usikkerhetsavsetning" som forsvarsministeren henter fra kvalitetssikringsrapporten? Anslått til 50 prosent. Folkelig sagt: Man har rett og slett ikke peiling på hvor dyrt flyprogrammet, med innkjøp, drift og nødvendig oppgradering egentlig kommer til å bli, over den antatte levetiden på 30 år.

Etterprøvbare.

Beslutningstagere (les: folkevalgte stortingsrepresentanter) og vi andre som er på utsiden må forholde oss til et sluttdokument der grunnlagsmaterialet blant annet er høyt graderte dokumenter. Det er forståelig at det er slik, for dokumenter og opplysninger graderes vanligvis fordi det er nødvendig, av hensyn til landets sikkerhet eller til bedrifter eller land som har gitt fortrolig informasjon. Men samtidig står vi overfor et problem. En grunnsetning i forskning er at resultatene skal være etterprøvbare, at andre som går inn i grunnlaget skal komme frem til samme resultat om de ønsker å prøve om forskeren/ne har fulgt de anerkjente etiske og faglige regler og metoder.De samme krav må kunne gjelde når et samfunn v/sine representanter blir bedt om å bla opp et milliardbeløp av hittil ukjent størrelse over lang tid, og - ikke minst - når saken angår det samme samfunnets sikkerhet. Men når vi ikke får det, må vi etter beste evne søke annen informasjon for å få bekreftet, eller eventuelt avkreftet, at konklusjonen ble som den ble. Ikke minst om prisen. Både konkurrent og menigmann ble overrasket over at F-35 var billigere, både i innkjøp og i livstidskostnader. Innkjøp: JSF 18 milliarder kroner. Gripen: 24 milliarder. Levetidskostnader: JSF 20 - 30 milliarder kroner lavere.

Med lupe.

I USA, der utsagnet "Du skal ikke bruke skattebetalernes penger unødig" nærmest er for det 11. bud å regne, er det verdt å se hva General Accounting Office (GAO) (riksrevisjonen), sier. GAO gjennomgår med lupe alle offentlige utgifter og programmer, også F-35. - Den anslått totale investering for innkjøp og drift av 2458 fly (planlagt for USA) nærmer seg nå 1 - en - billion (en million millioner) dollar, skriver GAO i sin siste gjennomgang. - Vi antar at JSFs kostnader vil bli langt høyere enn rapportert. Programmet krever investeringer uten sidestykke til nå: Gjennomsnittlig 11 milliarder dollar i året over 20 år. Dessuten er kostnadene pr. flytime nå høyere enn F-16, skriver GAO.Man kan vel regne med at GAOs regnemestre er like kompetente som dem det norske forsvarsdepartement har brukt. "Usikkerhetsavsetning" er sannelig dekkende.Men en ting er i hvert fall sikkert. Det var viktig for begge konkurrenter å skaffe seg den norske kontrakten. 48 fly er ikke all verden. (Forresten snakkes det nå om 56). Men Norge er for et signalland å regne. Nyheten om JSF-valget har gått verden rundt, og kan få betydning for andre. Norge er et jagerflytårn. Har vi fått spesialpris av den grunn?

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Tid for å fjerne skammen

Å bli voldtatt er fremdeles sterkt forbundet med skam og skyldfølelse.En av fire voldtektsutsatte kvinner forteller at andre klandret dem for det som hadde skjedd.

Det særeigne norske

Norsk kultur. Jon Hustad blandar kultur som sosialantropologisk omgrep med kulturpolitikk.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer