Jeg vil ha frihet til å velge

Kjønnsnøytral ekteskapslov. Alle disse homsene og lesbene som går og maser etter ekteskap og adopsjon, er et bevis på hvordan borgerlige idealer presser seg på der man tidligere hadde alternative livsstiler.Homofile har av Økland og andre fått tildelt rollen som voktere av et visst repertoar av alternative (sam)livsformer. Som representant for disse homofile, borgerlige wannabéene, undrer jeg meg litt over hvorfor vedlikehold av alternative livsstiler må være nettopp mitt ansvar? Mangfold er viktig, men like viktig er det at det er frivillig.

Alternativt = homo?

Når Økland snakker om valgfrihet, hvorfor skal ikke den også gjelde meg? Så vidt jeg vet, er det fullt mulig for selverklærte heterofile å leve i samboerskap eller alene, både med og uten barn - og mange gjør det. Hvorfor oppfattes ikke dette som alternativt? Må alternativt være homo? Og omvendt: Må homo være alternativt? At jeg som homofil automatisk antas å tilhøre et homofilt "miljø", at jeg på grunn av min homofili antas å være fundamentalt annerledes enn majoriteten av befolkningen, slutter aldri å forundre meg. Som om homofile utgjør mystiske, spennende grupper som nå ønsker å bli som "alle andre".

Romantiske forestillinger.

Beklager hvis jeg raserer noen romantiske forestillinger, men homofile vokser opp i det samme samfunnet og i den samme kulturen som heterofile. At det åpnes for kjønnsnøytralt ekteskap betyr heller ikke at alle homofile ønsker å gifte seg.Du kan slappe av, Økland. Familier vil nok også i fremtiden nyte godt av ugifte, barnløse tanter og onkler med "spesielle venner". Det er imidlertid ikke sikkert at de alle vil være like populære som de er i din familie. Hvis vi nå likevel godtar premisset om at homofile har et spesielt ansvar for å være "alternative"; er det ikke nettopp det jeg er, i og med at jeg ved første mulighet ønsker å omgjøre mitt partnerskap til ekteskap? Det er nemlig flere måter å se en kjønnsnøytral ekteskapslov på.

En dekonstruksjon!

Én måte er å se det som Økland: Som et bevis på hvordan det borgerlige konformitetspresset trenger seg inn over alt. En annen vinkling er å se kjønnsnøytral ekteskapslov som en radikal dekonstruksjon av ekteskapet. Ved å åpne ekteskapet for partnere av samme kjønn, videreføres en viktig samfunnsinstitusjon samtidig som den moderniseres og gjøres mer inkluderende.Pose og sekk, Ingunn Økland! Det er faktisk mulig!