Fredsnasjonen Norge. Jeg hever mine hender mot himmelen og ber for at freden vil fortsette å senke drømmer over den norske jord. Du fortjener dette. For Norge er en fredsnasjon. Og mens du feirer jul i år, ber jeg deg å tenke på millioner av irakske og afghanske barn og familier som ikke opplever disse dagene som før. Det er fordi deres land er blitt okkupert og deres fremtid revet fra dem. Deres olje er røvet fra dem og sugd ut av invasjonsselskaper. Samtidig ber jeg deg å tenke på meg også. For ingen flyktning i dette landet er blitt rammet av så grove beskyldninger som meg. Bare fordi jeg nekter å lyve, nekter å gi avkall på min rett til ytringsfrihet!

Landet har endret meg.

Jeg har endret meg mens jeg har bodd her. Ditt land endrer folk som har sinn og sjel. Og jeg har lært mye om demokrati og menneskerettigheter, ytringsfrihet og likeverd. Dette er i harmoni med islam, som jeg dyrker, og med Koranen slik jeg forstår den. Men jeg har opplevd offentlighetens dobbeltmoral og forvirring. Jeg tror på ytringsfrihet. For den gir individet frihet til å uttrykke sin mening og gir borgerne rett til å erklære deres overbevisning. Jeg kan si alt jeg tror på og mener, uten at noen forfølger meg for det, uten en lov som betrakter mine uttalelser som kriminelle.

Skal jeg lyve?

Men det som har skjedd, er stikk motsatt. Hver gang jeg uttaler meg, møtes jeg med ramaskrik og trues med rettssak. Jeg føler meg plassert mellom barken og veden: Skal jeg lære å lyve for offentligheten, slik at jeg sier noe som er populært mens jeg skjuler mine upopulære meninger?Mange muslimer gjør det. Men islam forbyr dobbelttale og hykleri. Sannheten er bare én. Det finnes ikke en skjult sannhet og en offentlig sannhet, som mange minoritetsfolk blir tvunget til å operere med.

Lov å såre.

Islam forbyr meg å lyve! Jeg skammer meg heller ikke for mine meninger. Har mine meninger såret noen? Vel, er det ikke slik at ytringsfriheten sårer, og individets upopulære meninger har plass i mangfoldet i frihetens hjem?Da millioner av muslimer ble såret av karikaturtegningene, reagerte nordmenn med: "Det er lov å såre i ytringsfrihetens navn!" Men da jeg sa min mening offentlig, ble resultatet at jeg ble forfulgt ved hjelp av lovverket. De sier at jeg er farlig for rikets sikkerhet. Hva er grunnlaget? Jeg er blitt stilt for retten mange ganger i løpet av de siste 16 årene i Norge, med falske beviser, eller indisier som ikke holder mål. De har falt sammen, og er blitt smadret i den ene rettssak etter den andre. Ingen har klart å bevise at jeg har gjort noe straffbart. Hvorfor tror noen at jeg kommer til å gjøre noe kriminelt i fremtiden? At jeg snakker rett fra levra, er mitt privilegium, for jeg ble født på et kurdisk fjell som et fritt menneske, liksom alle andre nordmenn. Og jeg vil ikke gi slipp på min frihet, for jeg vil ikke miste meg selv for å vinne verden.

Sannhetens munn.

Min sjel er frihetselskende og nekter slaveri! At noen krever å kneble meg og tvinger meg til å slutte å uttale meg kritisk mot urettferdighetene begått mot mitt folk, er noe jeg ikke er vant til. Jeg nekter å lyve, og jeg nekter å gi avkall på min misjon som sannhetens munn i Skandinavia, helt til mitt siste åndedrag! Skal ytringsfrihetens land dømme meg for mine meninger? Ordet "terrorisme" har mistet sin kraft i dagens medier. Det er fordi USA opererer med en partisk definisjon av ordet "terrorisme": Enhver som kjemper mot USAs kriger og invasjoner i sitt land, er også blitt terrorist. Da er kampen mot terrorisme berøvet sitt moralske og humane grunnlag.

Terror på norsk jord.

Man kan ikke sidestille eksplosjonen i Madrid eller Londons selvmordere med motstandsbevegelsenes kamp i Irak og Afghanistan! For terror er krig rettet mot sivile. Islam forbyr drap på sivile, ødeleggelse av religiøse templer, kirker, nedhugging av trær og utryddelse av dyr. Derfor erklærer jeg herved at enhver aksjon på norsk jord, er terror. Men leiesoldater i Irak er ikke sivile. På høyresiden finnes krefter som prøver å benytte anledningen til å forkynne et skremselsbudskap. De er ikke bare mot meg, men mot enhver muslim i dette landet. Min sak ga dem anledning til å få ut sin frustrasjon mot innvandringspolitikken og uttrykke sin islamfobi siden jeg er blitt et symbol på muslimen.De hevder at jeg utgjør en fare for Norge. Dette er igjen en påstand som mangler realistisk grunnlag.

Ingen ambisjoner.

Jeg er blitt Norges Dreyfus. I ettertid vil jeg muligens bli en samvittighetssak for den nye norske generasjon. Jeg har sagt tidligere at jeg ikke har noen ambisjoner i dette landet. Hadde jeg hatt en ambisjon om å okkupere Norge, ville jeg ha lært språket og vært aktivt med i politikken. Islam består av mange skoler og retninger, like mange som varene på Rema 1000. Det finnes retninger som jobber demokratisk for å islamisere Europa, men dette er bare en illusjon, og et urealistisk, mislykket prosjekt som fører til økt rasisme og gjør livet vanskeligere for muslimene.

Tror ikke på invasjon.

Jeg hører til en islamistisk retning som ikke tror på invasjon av Europa. Skolen jeg hører til, kjemper for frigjøring av de muslimske landene, og for selvstendighet fra despotiske makter eller invasjonsstyrker. Vår misjon er rettet dit islams verden hører hjemme. Den 30. november har jeg oppholdt meg 16 år av mitt liv i Norge. Etter 16 år kjenner jeg ikke engang 16 gater i Oslo, jeg har heller ikke lært 16 norske ord. Jeg og min sjel er mitt hjemland.

Ingen ambisjoner.

Jeg har ingen interesse for Norge. Norge for meg er et transittland som gir meg trygghet til jeg klarer, under trygge omstendigheter, å vende hjem for godt, sitte på fjellet i et fredelig Kurdistan, og dø som en god muslim. Jeg har ingen ambisjoner i dette land.Forestillingene de ekstreme krefter på høyresiden prøver å spre om meg, om at jeg er farlig og at jeg er et ledd i å invadere Norge eller Vesten, er laget av samme substans som deres fordommer. Jeg hører ikke til den skole i islam som vil forvandle Europa til et muslimsk hjemland.

En indre følelse.

Jeg er ingen trussel. Tvert imot. Jeg er en forsikring mot en mulig terroraksjon mot Norge. Til tross for at jeg ikke har noen fysisk forbindelse med islamistiske grupper i dag, har jeg en indre følelse angående måten de opererer og tenker på. Det var klart ut fra den internasjonale stemningen at Oslo var et mulig terrormål en periode etter London og Madrid. I norske aviser skrev få innvandrere om denne muligheten her i Norge, mens de fleste ventet på at det skulle smelle her i Oslo også. Mitt nærvær og min sak var muligens årsaken til at terroraksjonen ikke fant sted.

En hestehandel.

Derfor ber jeg dere, Ola og Kari nordmann: Det som knytter oss til hverandre, er norsk lov og internasjonale konvensjoner. Å utlevere meg til Irak betyr med sikkerhet tortur og dødsdom. Den irakske regjeringen består av onde islamister, kurdiske nasjonalister med despotiske trekk, og kanskje de driver en slags hestehandel: De vil få meg utlevert for å få oljekontrakter undertegnet.Derfor råder jeg det norske folk, i likhet med professor Øystein Noreng: Det er ikke i Norges interesse å undertegne kontrakter om olje i Nord-Irak. For når USA trekker seg ut, blir dette sett på som støtte til okkupasjon fra norsk side. Kurderne er misfornøyd med det sittende kurdiske styre, som med dårskap fører en politikk som vekker folkets hat i Midtøsten mot kurderne.

Angrep fra Vesten.

Jeg hører til den jihadistiske retning som kjemper for å frigjøre islams verden fra grove angrep fra det amerikanske Vesten, som vil pulverisere våre verdier, kontrollere våre land, stjele vår rikdom og olje, splitte oss og skape krig mellom oss. Se på Irak! Er dette det demokratiet som USA og Vesten ønsker å innføre i islams verden?Islamister og sekterisk militsia dreper folk i Irak. Nasjonalistiske kurdiske krefter erstattet Saddams fascisme. Mitt rettferdige kurdiske folk kjenner jeg veldig godt. De er ikke med i dette skitne spillet! Men man finner en Quisling i enhver nasjon.

Begrensede rettigheter.

Skal jeg holde kjeft når det gjelder brudd på menneskerettigheter? Eller gjelder disse rettigheter bare den hvite mann? Jeg klarer ikke å lukke munnen. Da svikter jeg som menneske mitt kall som frittenkende islamistisk aktivist.