Jens Stoltenbergs store sjanse

Trillemarka-Rollagsfjell. Heldigvis har statsminister Jens Stoltenberg det best tenkelige utgangspunktet for å lykkes, med gavepakken Trillemarka-Rollagsfjell. Vern av hele området vil være av uvurderlig verdi for Norges artsmangfold.I høst skal Stoltenberg-regjeringen, ved miljøvernminister Helen Bjørnøy, sluttføre arbeidet Børge Brende satte i gang, nemlig å verne hele Trillemarka-Rollagsfjell.

Sør-Skandinavias største

Trillemarka-Rollagsfjell er i dag det største og mest verneverdige skogområdet i Sør-Skandinavia vi kjenner til, og vernet vil bidra til et betydelig løft opp mot målsettingen om å stoppe artsutryddelsen i Norge innen 2010. Det er imidlertid knyttet usikkerhet om hele Trillemarka-Rollagsfjell kommer til å bli innlemmet i et naturreservat.Trillemarka-Rollagsfjell ligger i Buskerud, og strekker seg over et svært variert og vakkert landskap. Med sine 200 kvadratkilometer spenner området over alt fra fjellandskap til lavereliggende, artsrike skoger, med innslag av varmekjære løvtrær. Naturområdet er en perle for friluftsliv og rekreasjon. Nærmest uberørt natur så langt øyet kan se, og et variert landskap med alt fra eventyrlige skoger til fjell og vidder, gjør naturområdet rikt på muligheter for mektige naturopplevelser. Det var blant annet her kunstneren Theodor Kittelsen fant inspirasjon til å male bildet med gutten som var på vei til slottet Soria Moria.Flere naturtyper som Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare, er representert i området. Det er også levestedet til mer enn 90 arter som står på den norske rødlisten over truede arter.

Går ikke langt nok

Fra lokale grunneierne i området er det levert inn et eget forslag om vern av deler av Trillemarka-området. Området grunneierne tilbyr, innlemmer dessverre bare 19 kjerneområder for sårbare dyr og planter på Norges rødliste for truede arter, i motsetning til de 46 kjerneområdene som kan bli en del av naturreservatet. Videre vil grunneiernes tilbud bare verne 38 prosent av den produktive skogen og ikke mer enn halvparten av det arealet som potensielt kan innlemmes i naturreservatet, dersom Regjeringen velger å sikre hele det unike Trillemarka-Rollagsfjell for ettertiden.Direktoratet for Naturforvaltning har levert sin innstilling til miljøvernministeren. Her tas med viktige områder som grunneierne ikke tok med. Men selv direktoratet har utelatt viktige områder med høye verdier som må med i det endelige vernet.Det rent vernefaglige etterlater ingen tvil om at Stoltenberg og Bjørnøy bør verne hele Trillemarka-Rollagsfjell. Den store trusselen mot området består i mange og store planer om hytteutbygging. Historien har vist oss at det er helt nødvendig å sikre viktige naturområder ved lov dersom vi ønsker å verne dem for ettertiden. Derfor er det avgjørende for det unike naturområdet Trillemarka-Rollagsfjell at Regjeringen gir området en fullstendig beskyttelse, og ikke overlater utviklingen til hytteinteressene.

Avgjørende spørsmål

Det statsministeren og miljøvernministeren må spørre seg om denne høsten, er om de har noe annet valg enn å verne hele Trillemarka-Rollagsfjell. I Soria Moria-erklæringen står det at den rød-grønne regjeringen vil "stanse tapet av norsk naturmangfold innen 2010". I overkant av 3000 arter står på den norske rødlisten over truede og sårbare arter, og nær halvparten av disse lever i, og er avhengige av, områder med gammel skog, som har blitt lite berørt av menneskers inngrep.Forskere fra Norsk institutt for naturforskning og Skogforsk trekker frem store områder som den mest akutte mangelen ved norsk skogvern, og har konkludert med at minimum 4,6 prosent av den produktive skogen i Norge må vernes for å stanse tapet av artsmangfold. Sammenlignet med våre skandinaviske naboer kommer vi skremmende dårlig ut. Sverige og Finland har vernet henholdsvis fire og fem prosent av sin produktive skog, mens Norge har brukt flere tiår på å nå 1,4 prosent. Hvis ikke storområder som Trillemarka-Rollagsfjell gis et fullstendig vern, er det viktige målet om å stanse tapet av naturmangfold innen 2010 verdiløst.

Trillemarka - en prøvesten

Hvis Jens Stoltenberg skal ta vare på Norges naturmangfold og holde løftet om å stoppe tapet av arter i løpet av denne stortingsperioden, må han være beredt til å ta grep som ikke alltid vil høste støtte fra alle parter. Vern av Trillemarka vil i så måte være en prøvestein, men på ingen måte den første eller den siste.Norge trenger å øke skogvernet sitt betydelig om vi skal stanse artsutryddelsen i Norge innen 2010. Både Stoltenberg og Bjørnøy må tørre vise både politisk vilje og evnen til å skaffe penger på bordet til formålet dersom Regjeringen skal ha en sjanse til å lykkes.