Kortsiktig krise. Midt i den økonomiske krisen satte Regjeringen i mai ned Migrasjonsutvalget som skal jobbe i to år og se på de langsiktige virkningene for velferdsordningen som følger av den økende migrasjonen. All ære til Regjeringen for dette.
Flere eldre.
I Regjeringens perspektivmelding, St.meld. nr. 9 (2008-2009), blir demografiutfordringen – økningen i antall eldre – pekt på som en av tre langsiktige utfordringer, ved siden av globalisering og miljø.
Velferden kommer fra verdiene som skapes av kompetent arbeid. Vi må derfor sikre høy yrkesdeltagelse og styrket kompetanse i arbeidsstyrken.
Det kan virke paradoksalt å snakke om økt yrkesdeltagelse i krisetider, men krisen endrer ikke de langsiktige utfordringene i arbeidsmarkedet. Ting endres fort. For ett år siden var utfordringen å skaffe nok arbeidskraft – nå er det arbeidsplasser det ropes etter.
Stimulere til arbeid.
Norge har høy yrkesdeltagelse, men lav arbeidstid, og den synker stadig. Sekstimersdagen, som enkelte drømmer om, vil være ødeleggende for vår fremtidige velferd. Vi tar ut så mye økt fritid i økende levealder at det rett og slett ikke er rom for arbeidstidsforkortelser.
Nærmere 700000 personer i yrkesaktiv alder er utenfor arbeidslivet. Rundt 340000 av disse er uføretrygdet.
Lavere uføretrygd.
Professor Bjørgulf Claussen hevder i Aftenposten 10. juni at mange skyves ut i uføretrygd fordi arbeidsgiverne blir stadig mer kresne. Dette er for enkelt.
Statistisk sentralbyrå (SSB) viser i en rapport at nivået på uføretrygden påvirker hvor mange som velger trygd fremfor arbeid. Antallet kunne vært redusert med et mindre gunstig stønadsnivå.
Svart arbeid.
Norge har en svært produktiv arbeidsstyrke. Men høye minstelønner gjør også at en del ikke møter kravene som stilles for å komme i arbeid. Regjeringen skriver i Perspektivmeldingen: «Vi må innrette oss slik at de som har arbeidsevne anser økt innsats i det betalte arbeidsliv som den mest naturlige måten å øke egen levestandard på.»
For å få til dette må vi gå igjennom både skatte- og trygdeordningene. Svart økonomi og trygdemisbruk undergraver velferdsordningene, og fører til at lovlydige bedrifter blir utkonkurrert. Det må bekjempes med kontroll og straffetiltak. Regjeringen bør også benytte økonomiske virkemidler.
Kompetanse.
Det heter i Perspektivmeldingen: «For å utnytte mulighetene også fremover må vi fortsatt gjennomføre fremtidsrettede og lønnsomme omstillinger. Det krever høy deltagelse, innsats og skaperkraft i arbeids- og næringsliv, noe som blant annet stiller krav til et godt utdanningssystem og et inkluderende arbeidsliv.»
1/3 av elevene i videregående skole faller fra. De fleste kommer tilbake i utdanning eller jobb, men for en del er det starten på en karrière i trygdesystemet. Økt kvalitet i skolen er det viktigste for å sikre fremtidig deltagelse i arbeidslivet, men læring i arbeidslivet er også viktig.
Systemene for lønnsdannelse må legge til rette for å belønne kompetanse, blant annet gjennom et større innslag av desentraliserte forhandlinger.
Nyttig supplement.
Arbeidsinnvandring kan løse midlertidige behov for arbeidskraft, men har usikker effekt på lang sikt.
Regjeringen peker på dette i Perspektivmeldingen: «Det er rimelig å anta at arbeidsinnvandrerne på lang sikt vil ha samme yrkesfrekvenser som den øvrige befolkningen, og at skatteinntekter og offentlige utgifter pr. innbygger derfor i liten grad vil påvirkes. Økt befolkning innebærer imidlertid at finansieringsbidraget pr. innbygger fra oljeformuen reduseres. Samlet tilsier dette at arbeidsinnvandring neppe vil avhjelpe de langsiktige statsfinansielle utfordringene.»
Innvandrerne.
Innvandrerbefolkningen vil ventelig runde én million i 2025, mot 500000 i dag, ifølge SSB. Yrkesdeltagelsen blant innvandrere er lav. Utviklingen kan gi økt press på velferdssystemet. Migrasjonsutvalget, som ledes av professor Grete Brochmann, skal gripe fatt i dette som én av sine viktigste oppgaver.
Endringene som må foretas, kan tas i relativt små trinn, og tilpasses den økonomiske utviklingen. Men hvis vi ikke starter med å snu utviklingen nå, vil vi bli tvunget til endringer om noen tiår. Og de kan bli dramatiske.
Kommentarer