Klasseforskjell skaper ulikhet

Endringen av klasseforholdene. I Aftenposten 30. juni imøtegår storaksjonær Fredrik Nygaard mine utspill om endringen av klasseforholdene i Norge. Nygaard mener ikke bare at det er greit med skjerpede klasseforskjeller: Uten stor sosial ulikhet ville det gått rett vest med Norge. Skjerpede skatte- og arveregler gjør ifølge Nygaard at "nyskapningen blir redusert, arbeidsledigheten øker og fattigdommen vokser". Her forenes forsvar av klasseprivilegier med store samfunnshensyn: Overklassens beste er angivelig vårt felles beste. Her foreligger det to uenigheter: Den ene om hvorvidt det er et gode med stor sosial ulikhet og klasseforskjeller. Den andre om hvorvidt det er et gode at en særs liten gruppe ikke bare nyter eksepsjonelle privilegier, men også forvalter store ressurser. Slik handler det også om hvorvidt den nordiske modellen, med sosial utjevning og folkestyre, er verdt å forsvare.

Stor ulikhet, store problemer.

Når vi vet at moderne samfunn trenger at folk gjør ulike jobber, er det da rettferdig at det skal være så store levekårsforskjeller mellom dem? Et annet perspektiv dreier seg om konsekvensene av stor ulikhet: Sosiologisk forskning har vist at sosial ulikhet også avler andre sosiale problemer. Sosial ulikhet påvirker folks helse. Sosiologiprofessor og forsker Jon Ivar Elstad har påvist en "overdødelighet" blant folk med lavere utdannelse og lavere yrkesposisjon. Praktisk talt alle helseproblemer er vanligere i lavere sosiale lag. Internasjonal forskning tyder på en relasjonell effekt: Folk blir sykere av å ha en lavere posisjon i samfunnshierarkiet. Lignende effekter er også funnet når det gjelder psykisk helse og lykke.

Ulikhet skaper vold.

Kriminalitet påvirkes også av ulikheten. Både økonomisk og sosialpsykologisk forskning tyder på at å være relativt dårligere stilt ofte kan slå ut i kriminalitet. Områder preget av stor ulikhet har større kriminalitetsproblemer, særlig med vold. Studier viser at der hvor velferdsstater modererer ulikhetene, er også kriminaliteten lavere. Forskning viser også at samfunn blir oppsplittet og segregert av økende ulikhet. Velstående familier viser seg å ville betale mer for å bo i ensartede nabolag. Økende klasseforskjeller har ført til at folks fritidsliv blir mer segregert, med for eksempel adskilte kirker og frivillige sammenslutninger. Slik oppsplitting kan føre til økt spennings- og konfliktnivå i samfunnet. Dessuten går ulikheten i arv over generasjonene. Stor ulikhet i foreldres levekår genererer stor ulikhet i barnas muligheter. En ulikhet i sjanser som ikke er resultat av egne valg og handlinger, bryter med manges rettferdighetsforståelse.

Penger og makt.

Store økonomiske ressurser gir ikke bare overlegne levekår og større frihet, men også større muligheter til å påvirke samfunnet. Folk flest kan ytre seg i avisene, stemme i valg eller jobbe for synspunktene sine i organisasjoner eller partier. De må søke gjennomslag gjennom demokratiet.Mye penger åpner helt andre muligheter. Enkeltpersoner med store formuer gir store pengegaver til politiske prosjekter de ser seg tjent med. Gjennom sammenslutninger som Rederiforbundet ordnes også pengestøtte fra de rikeste til tenketanker som Civita for å påvirke opinionen. Rikfolk og store bedrifter kan finansiere utredninger og lobbyarbeid som påvirker myndighetene. Det viste sosiolog Erling Berrum i sin undersøkelse av forholdet mellom lobbyister og stortingsrepresentanter.På denne måten er ikke økte klasseforskjeller bare et spørsmål om hvorvidt noen arvinger har vært flinke med pappas penger. En svært ujevn fordeling av samfunnets ressurser gir svært ulike levekår, sjanser i livet og ikke minst makt i samfunnet. Kåre Valebrokk erklærte nylig (Aftenposten, 29. juni) at det var et gode at rikfolk kunne begrense og hemme demokratiet. Slik dreier klasseforskjeller seg om grunnleggende samfunnsspørsmål: rettferdighet og folkestyre.