Aftenpostens debatt om den klassiske musikkens rolle og fremtid er etterlengtet lesning. Men når musikk skal debatteres, plasseres den ofte i båser, og "klassisk musikk" omtales gjerne som om det er en smal musikkgenre.
AV:
av
are
sandbakken,
professor
ved
norges
musikkhøgskole
Denne musikkformen rommer et enormt mangfold av stiler og uttrykk, og er en fellesbetegnelse på all kunstmusikk fra middelalderen og frem til i dag. Flere av vår tids musikkformer springer direkte ut av disse "klassiske" musikkformene, den amerikanske symfoniske filmmusikken, for eksempel, er en ren videreføring av Wagners romantiske orkestermusikk fra 1800-tallet.
Stort CD-salg.
De fleste opplever nok klassisk musikk hovedsakelig gjennom CD-innspillinger. Og det er viktig å korrigere redaktør Knut Olav Åmås når han i sin kommentar den 15. oktober hevder at CD-salget av klassisk musikk har sunket og at den klassiske musikkindustrien er i krise. For det har totalt sett ikke vært nevneverdig nedgang i platesalget! Riktignok er flere av de mest eksklusive plateselskapene blitt kraftig redusert, men samtidig har nye, mer "markedsvennlige" selskaper vokst seg tilsvarende store. NAXOS er et slikt selskap, og som et eksempel kan det nevnes at Henning Kraggeruds innspilling av norske fiolinstykker har solgt i over 50 000 eksemplarer!CD-innspillinger er forøvrig den største konkurrenten til klassisk konsertvirksomhet. I dette opplever vi musikere en vanskelig utfordring. Vi konkurrerer strengt tatt med våre egne beste CD-innspillinger. Dette stiller store krav til oss, og som Åmås er inne på, må vi derfor tilstrebe ytterst levende tolkninger av hvert enkelt musikkverk for at en konsertopplevelse skal være virkelig interessant. Og for at konsertformen skal vekke interesse hos stadig nye generasjoner, er også formidlingen av musikken helt vesentlig. Med dette mener jeg alt som kan skape en levende atmosfære rundt det hele: Verbale prestasjoner, lyssetting, visuelle effekter, kobling til andre kunstarter etc. På dette feltet er vårt forbedringspotensial stort. Når det gjelder markedsføring og formidling, har klassiske musikere generelt vært passive.
Kulturkamp for formidling.
Men ting er under utvikling, og stadig flere musikkinstitusjoner er i ferd med å "stikke fingeren i jorda". Som eksempel kan nevnes at Norges musikkhøgskole nå satser sterkt på nettopp musikkformidling. Vi vil i mye større grad enn tidligere legge vekt på å ruste studentene til "kulturkamp". I dette arbeidet håper vi pressen også tar sitt ansvar og spiller på lag med oss. Vårt mål er å skape holdninger hos stadig nye generasjoner, hvor klassisk kultur er en naturlig del av helheten.
Kommentarer