Klimadebatt i feil spor

Krisemaksimerer mediene? Skuespiller og forfatter Lars Mjøen beskyldte i et debattinnlegg i Aftenposten 24. januar journalist Ole Mathismoen for å krisemaksimere klimaendringene, og Aftenposten forsvarte dagen etter sin skribent.De hevdet at han skriver både opplysende og engasjerende. Javel, men gir han og andre journalister et balansert bilde av klimaendringene?Det er ganske bred enighet om at mennesket påvirker klimaet gjennom utslipp av klimagasser. Men, er effektene så dramatiske som det hevdes? Er dette virkelig et eksistensielt spørsmål - slik Aftenpostens Ole Mathismoen i fjor utbasunerte i avisens spalter? Skal vi tro på alle de dramatiske konsekvensene spesielt han, men også enkelte klimaforskere, samt miljøbevegelse og politikere hevder?

Advarer mot pessimisme.

Etter min mening skal vi ikke det. Klimadebatten har dessverre kommet inn i et spor hvor beklagelig mange representanter for disse aktørene kappes om å beskrive veien mot klodens, og sivilisasjonens undergang. Så ille er det ikke, og det er grunn til å reise advarende pekefingrer mot dem som skaper slike fremtidspessimistiske og negative bilder.Problemet med klimajournalistikken er tosidig. For det første overdriver skribentene effektene av klimaendringene. For det andre utelater de å beskrive hvilke positive effekter klimaendringene vil ha. For de finnes. Det er altså både et problem med edruelighet og fokus.Bildet vi sitter igjen med, blir fortegnet, med dramatisk fokus på katastrofene. Dessverre blir også medisinen feil (Kyoto), men det er det ikke plass til å komme inn på her.

Økende isbjørnbestander.

Ifølge noen klimaforskere og biologer, miljøvernere og journalister, står isbjørnen i fare for utryddelse. WWF hevder at den funksjonelt er utryddet innen ti år. Denne dyrearten er blitt et symbol på hvor galt det kan gå med kloden i et varmere klima. Sannheten er imidlertid at antallet individer på kloden har økt, fra rundt 5000 på 1960-tallet, til rundt 25 000 i dag. Jakt er den faktoren som påvirker bestandene mest. Ifølge en isbjørnekspert knyttet til den kanadiske regjeringen er det dumt å anta en utryddelse av isbjørnen innen 25 år, basert på hysteri i mediene. Canada er hjemland for 2/3 av verdens isbjørner, og klimaendringene vil påvirke dem.Men, det er ingen grunn til panikk. Av de 13 bestandene i vårt land, er 11 stabile eller økende. Arten kommer ikke til å bli utryddet, og den ser for tiden heller ikke ut til å være særlig påvirket. Har journalistene fortalt om den økende isbjørnbestanden, eller referert til slike forskere?

Økende havnivå.

I sin 2007-rapport anslår IPCC (Det internasjonale klimapanelet) at havnivået i løpet av dette århundret kan stige med omtrent 30 centimeter. Det er ikke ubetydelig, men like fullt omtrent den samme havnivåstigningen vi har hatt fra 1860 til nå. Uten at det har forårsaket noen katastrofer.Det er altså ingen grunn til å tro Al Gore når han i sin film "En ubehagelig sannhet" viser bilder av Florida og Miami som befinner seg oversvømt av seks meter vann.

Mer is i Antarktis.

Mesteparten av havnivåstigningen på én fot skyldes vann som utvides når det varmes opp. Avsmeltning fra Grønland vil bidra med 3,5 centimeter, mens økt nedbør i Antarktis vil føre til at ismassene på dette kontinentet øker. Vi vet at Antarktis kjøles ned. En fattig verden klarte fra 1860 til 2008 å unngå tap av landarealer. Har journalistene diskutert om en langt rikere verden kunne klare det samme på nytt? Har de fortalt oss at reduserte CO2-utslipp gjennom Kyoto vil ha en ubetydelig effekt innen århundreskiftet for å stoppe havnivå-stigningen, og at vi er nødt til å finne andre mekanismer for å håndtere problemet?

Historiske oversvømmelser.

Historiske data, bl.a. fra den lille istiden (fra 1400- til midten av 1800-tallet) viser at oversvømmelser mye lettere skjer i kalde perioder. Mye snø og sen vår gir de verste flommene. Antallet dramatiske flommer har gått ned i perioden med global oppvarming. Av de 56 fæle flommene i Firenze etter 1177, fant 54 sted før 1844. Selv om nedbør mange steder øker når det blir varmere, skjer det helst på andre tider enn våren. Data fra svært mange elver forteller at denne økte nedbøren sjelden omsettes i flommer, fordi den gjerne kommer på høsten. Tony Blair, Jacques Chirac og Gerhard Schröder antok etter oversvømmelsene i Praha og Dresden i 2002 at klimaendringene sto bak.Hvilke journalister hadde fortalt dem det?

Orkaner og skader.

Verdens Meteorologiske Organisasjon forteller at ingen enkelte tropiske orkaner direkte kan knyttes til klimaendringer. De er klokkeklare på at de økte skadene skyldes at folk bosetter seg i utsatte, kystnære områder, og at vi har investert enormt i infrastruktur.Hadde f.eks. den store orkanen (kategori 4) som rammet Miami i 1926, kommet dundrende inn over land i dag, ville den gjort skade for rundt 150 milliarder dollar, omtrent det dobbelte av orkanen Katrina. Forteller skribentene oss dette, eller tegner de et bilde av at stormene blir stadig verre?

Færre døde.

La oss følge den siste rapporten til IPCC, og anta at temperaturen i 2100 i gjennomsnitt har steget 2,3 grader. Modellene forteller at temperaturøkningen vil bli høyest om natten, om vinteren, og i kalde områder. Det vil bli flere hetebølger. Men fordi klimaøkningen blir høyest i tempererte og polare strøk, blir det også færre, og mindre dramatiske kuldeperioder. Folk flest er kanskje ikke klar over at det på global basis dør langt flere av kulde enn av varme. Allerede i 2050 innebærer klimaendringene at det årlig vil dø omtrent 1,4 millioner færre mennesker som følge av et mildere klima. Når vil avisene ha dette på agendaen?Sykdommen malaria tar årlig livet av mer enn én million mennesker. Med en økende temperatur forteller krisescenariene at både USA og Europa kan bli rammet av sykdommen. Vi vet imidlertid at begge disse kontinentene hadde malaria frem mot 1950, og at de utryddet den i en tid da temperaturen var økende. Vi vet at temperatur ikke er den viktige faktoren for utbredelsen av malaria.

Ingen sammenheng.

Det avgjørende er et godt offentlig helsevesen, ernæring, flere folk i byene, bedre tilgang til medisiner, drenering og kontroll av insekter. En studie fra Mississippi på 1940-tallet fortalte at det ikke var noen sammenheng mellom malaria og temperatur og nedbør. Inntektsnivået var det avgjørende. I en rikere verden er det ingen grunn til å tro at malaria vil gjeninntre på disse kontinenter. Forteller Aftenposten oss dette?Jeg kunne fortsatt, og tatt for meg isbreen på Kilimanjaro, global matvareproduksjon, vannforsyning, eller skrekkscenariene om at Golfstrømmen vil stanse opp. Det er det ikke plass til.

Mer fisk, mer fra landbruket.

I nylige uttalelser fra Havforskningsinstituttet og Bioforsk, basert på deres egne forskningsprosjekter rundt klimaendringer, vises det til at vi kan regne med større marine arktiske fiskebestander i årene fremover, samt økt landbruksproduksjon i vårt land. Det er ikke den hele og fulle sannhet om klimaendringene, men en del av bildet. Har klimajournalistene fortalt oss at det blir mer sild og poteter?