Kommuner bør eie i vindparker

Energibehov.Velstandsøkningen de siste 100 år har sin årsak i tilsvarende økning i tilgangen på energi. For 100 år siden var det armod i Norge med utvandring og mangel på mat. I dag er det overproduksjon og eksport av mat. Tre faktorer gjør energibildet de kommende 10-årene skremmende: Oljeutvinningen begynner å avta. Drivhuseffekten pga. brenning av gass, olje og kull, som utgjør 85 % av verdens energikilder, merkes tydelig og krever mottiltak. Nye land som Kina og India får en velstandsutvikling som etter hvert fordobler energietterspørselen i verden. Dette totalbildet gjør at gapet mellom ønsket bruk og tilgangen på energi må dekkes av en dramatisk økning i kullkraft og atomkraft og på en bærekraftig måte med fornybar energi. Energigapet i Norge lukkes for tiden ved at vi importerer - og holder liv i - russisk atomkraft og gammeldags dansk kullkraft.Norge har en helt særegen tilgang på fornybar energi. I tillegg har ny el fra småvannkraft og vindkraft i dag en strømpris klart lavere enn fra gasskraft. Og sannsynligheten for at gassprisen går opp er høyere enn at den går ned. Vindkraften genererer på bare tre måneder den energien som gikk med til utbyggingen. Mange utbyggingssteder for vindkraft i Norge har 50 % høyere årsmiddelvind enn i Tyskland og Danmark. Dette gir en årlig produksjon i Norge som er over tre ganger mer; fra samme vindturbiner til samme kostnad. Dette fordi effekten fra vinden er proporsjonal med vindhastigheten i 3. potens.På land har Norge ifølge nve.no et vindkraftpotensial som teoretisk er 10 ganger større enn dagens vannkraft. Dette er like mye som elforbruket i Tyskland og Frankrike til sammen. I tillegg kommer vindressursene offshore, hvor selskaper som Hydro nå starter satsingen. Norges mål for vindkraft i 2010 er ca. 3 % av dagens vannkraft. Dette er under det halve av økningen i strømbehovet i denne 10-årsperioden. Med potensialet nevnt over skulle det være mer enn nok areal å bygge ut uten konflikter. Ny kraft i Norge bør likevel baseres på en miks mellom vindkraft og gasskraft, som utfyller hverandre da de har helt forskjellige systemegenskaper.All energigenerering har ulemper, vår velstand har sin pris. Fordelen med vind er at den er en fornybar og gratis energikilde med helt minimal lokal og global forurensning. Eller for å sitere vår Seilerkonge ved åpningen av Smøla vindpark: "Det er flott å se at dere, som jeg, utnytter vinden når den likevel passerer forbi". Viktige ulemper er det visuelle, støy og virkning på dyre- og fuglelivet. Støyen fra moderne vindturbiner er forbausende lav, mye lavere enn veistøy. Ulempene må veies opp mot den globale oppvarmingen fra brenning av gass, olje og kull og det økende underskudd på fossilt brensel. Det er viktig at vi kommer inn i en dialog i lokalmiljøene der utbygging av vindkraft fremmes. Åpne diskusjonsmøter hvor alle syn kommer frem er viktige. Argumentene må bygge på kunnskap. Brede folkemøter med representanter for de ulike synspunktene demper på uttalelsene slik at uenigheten allerede i starten er gjerne mindre enn forventet. Det blir en kamp om energien i fremtiden. Kommuner som er vertskap for vindparker bør i utbyggingsfasen kreve eierskap for en del av parken ved å skyte inn kapital. Dette vil være med på å sikre elektrisitet for næringslivet og husholdningene i kommunene som er så heldige at de har vindressurser.