Landsmøteforslag. Landsmøtet i Arbeiderpartiet skal ta stilling til forslag om å endre/fjerne juryordningen. Programkomiteens medlemmer fremstår som så vel kunnskaps- som historieløse. Ap skal ha som en av bærebjelkene i sitt program å sikre ordninger som gir best mulig rettssikkerhet for alle mennesker i landet. Juryordningen – med legfolk som vurderer og endelig avgjør skyldspørsmålet – skal videreutvikles og tilpasses den tid vi lever i – herunder alles ønske om begrunnelse. Ikke avvikles.
For mange frifinnelser.
Den reelle begrunnelsen for å fjerne juryen ser ut til å være at det kommer for mange frifinnelser. Men hva så? Gjelder ikke det gamle ordtaket om at det er bedre at ni skyldige blir frifunnet enn at én uskyldig blir dømt?
Helt siden juryordningen ble innført i 1887 er den konsekvent, med ulike begrunnelser, blitt motarbeidet av embetsmenn, jurister og enkelte borgerlige politikere. Det er derfor ikke til å undres over at et nytt fremstøt mot juryen er i emning. Juryreformen for mer enn 120 år siden handlet ikke bare om å utvide folkestyret, men også om å sikre domstolene troverdighet i befolkningen. Behovet for å få skyldspørsmålet avgjort av likemenn og i en rettsforhandling hvor bevis og argumenter fremlegges på en forståelig måte, er minst like sterkt i dag som den gang. Dagens ordning som tvinger juristene til å redegjøre – rettsbelæring – i det offentlige rom – må fortsette.
Endret strategi.
Jurymotstanderne har gjennom tidene endret argumentasjon og strategi. I dag argumenteres ikke lenger med jurymedlemmenes angivelige kunnskapsmangel. I dag er argumentet at juryen ikke begrunner sine avgjørelser. Mange av oss har allerede i mange år hevdet at det er en plikt for alle ledd i domstolssystemet å begrunne sine avgjørelser.
Først i desember 2008 tok Høyesterett dette inn over seg. I mange land må juryen begrunne sine svar. Det kan organiseres på ulike måter. Forskningsprosjektet ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo for et par år siden – som omfattet nesten 400 jurymedlemmer fra Borgarting lagmannsrett – viste at de juryene som måtte begrunne sitt standpunkt, frifant i større grad enn de som fant tiltalte skyldig. Mange forandret mening om skyldspørsmålet i løpet av diskusjonen, og det var oftest de som i utgangspunktet mente han var skyldig som forandret mening til uskyldig.
For lav terskel.
Det er – slik jeg ser det – i dagens Norge for lav terskel for å bli straffedømt. Altfor mange i dette landet blir dømt uten hold i bevis – ofte er inntrykket at tiltalen alene er nok for domfellelse for enkelte dommere i enkelte domstoler. Det er altfor mye prestisje i systemet. Mange dommere anvender bevisbyrdereglene galt. Alle de justismord som er avslørt viser at det er politi, aktor og fagdommere som også har sviktet. Svært ofte fordi Riksadvokaten som fagdommer – også i Norges Høyesterett – så grovt har sviktet. Riksadvokaten bør bruke sin posisjon til å kreve mer og relevante ressurser til politi, påtalemyndighet og domstolene.
Flere muligheter.
Det er flere muligheter for å utvikle dagens juryordning. Et Høyre-utvalg foreslo for et par år siden at hvis juryen skulle beholdes, så måtte den innføres i første instans, og dessuten tvinges til å svare på noen delspørsmål, slik det allerede gjøres i noen land. Andre forslag går ut på at juryen skal ha en slags juridisk sekretær som kan formulere en begrunnelse for kjennelsene. Det finnes mange muligheter for å revitalisere dette folkemaktelementet i domstolsordningen.
Nødvendig korreksjon.
Juryordningen har vært og må fortsatt være en nødvendig korreksjon til fagdommerne og til det materialet som presenteres av aktor og forsvarer. De profesjonelle aktørene i saken blir tvunget til å bruke et klart språk og presentere bevisene på en folkelig måte. Det sikrer både kontroll og åpenhet i domstolene.
Vi må videreutvikle juryordningen – tilpasse den til dagens krav til optimal rettssikkerhet for enkeltmennesket – som den beste garantist for at beviskravet holdes tilstrekkelig høyt også i de alvorligste straffesakene.
Kommentarer