Harry & Charles. NRK Drama står først i køen av dem som hilser debatten etter Harry & Charles velkommen. Mottagelsen av serien har vært eventyrlig hos et stort publikum og i norsk film- og TV-bransje. I gjennomsnitt ble hver episode fulgt av 930000 seere (inkludert repriser og nett-TV). Det gir en markedsandel på 45,8 prosent, et tall knapt BBC har på sine kostymedramaer.
Roe ned.
Men var alt egentlig bare jug, juks og fanteri? Ja, selvsagt, dersom man ser på all kunst som løgn og ville påfunn. Men oppriktig talt: La oss få ned turtallet.
Harry & Charles er TV-fiksjon som tar sitt utgangspunkt i historiske hendelser og virkelige personer noen sensommer- og høstmåneder i 1905. Serien er ikke historieundervisning eller ment å være et pedagogisk opplegg for norsk skoleverk. Den er hverken rekonstruksjon eller dekonstruksjon av historien. Den er diktning innenfor et historisk rammeverk.
Forteller og iscenesetter.
Dette er en historisk/biografisk TV-genre som er rendyrket og har en lang tradisjon i mange andre europeiske land. Den er ikke løgn, men den forteller, eller har ambisjoner om å fortelle og iscenesette, en sannhet om mennesker som i ett og alt nødvendigvis ikke er leksikalsk korrekt. Dette er jo denne genrens fortrinn: Den viser dramaets muligheter til å tre inn i og dikte i de innerste rom.
Derfor valgte vi å få en av Skandinavias fremste dramatikere, Jonas Cornell, til å dramatisere stoffet for oss. Vi har stor respekt for norske historikere som fagfolk, men fagfolk i drama er de ikke. Og vi tror heller ikke den gamle norske måten å lage mer dokumentaristisk preget drama på, er måten å lage moderne drama på i dag.
Grep og virkemidler.
Vi la oss tett opp til britisk, tysk og svensk tradisjon, hvor historiedramaet har vært i stadig utvikling. Den historiske faktakorrektheten har vært et utgangspunkt, men i viktige veivalg har man også tillatt seg å følge fantasien og nysgjerrigheten på dypere motivasjoner, for handlingene og karakterenes sjelelige beveggrunner. Ikke minst er det viktig å skape en emosjonalitet mellom TV-seriens personer som oppleves moderne og relevant for dagens publikum.
Altså en tradisjon hvor dramatikerens og regissørens egen finmaskede menneskeforståelse og psykologiske innsikt fra et moderne ståsted blir vel så viktig for fortellingen som ren leksikalsk kunnskap. Dette er ikke å lyve. Det er å fortette og fargelegge og formidle en sannhet om karakterene som er dikterisk og poetisk, men ikke nødvendigvis historisk korrekt i ett og alt eller som har et fasitsvar. Det er subjektivt, men likevel sant. Det er frihet og det er kunst.
Det er mulig de fleste er enige i dette og at vi kunne løst det hele ved å ha presisert ytterligere at serien er fiksjon basert på virkelige hendelser. Den presiseringen skal vi nå utstyre forteksten i kommende sendinger med.
Spenninger.
Hvorfor fikk Wedel Jarlsberg større plass enn Nansen i serien? Fordi Wedels karakter i våre øyne ga serien sterkere koloritt, en tiltrengt dose humor og bedre fortellermessige spenninger.
Ble det mye privat om Harry og Charles på bekostning av norsk politikk? Ja, fordi seriens fokus var omgivelsenes innvirkning på private dilemmaer og et tids-og tematisk avgrenset ekteskapsdrama. Og fordi vi hadde et ønske om å speile det store i det lille og få frem dynamikken mellom dem.
Hadde Tulle og Charles et erotisk forhold? Tja, hvem vet egentlig hva de historiske personene følte for hverandre i sine hjerter. I TV-serien viser vi to personer med en sterk og varm vennskapsbinding, et vennskap som er mangetydig og et vennskap som ikke trenger ha et erotisk utløp. Vennskapet er historisk korrekt, men viktigere: Dramatisk er det vesentlig med denne vennskapsbindingen fordi den balanserer forholdet mellom Maud og Carl og til slutt forsoner og styrker kjærligheten mellom dem.
Lærdommen.
Så hva har vi lært av Harry & Charles og reaksjonene i etterkant?
Først dette: at lille NRK Drama og fremstående kunstneriske krefter med små budsjetter kan lage vel så engasjerende, utfordrende og moderne kostymedrama som gigantene BBC og SVT.
Dernest dette: At det i visse miljøer her hjemme er liten genreforståelse for historisk drama som gjennom å emosjonalisere politiske og kongelige aktører gjør dem til mer enn historiske og nasjonale symboler.
Og til slutt dette: At drama bygget på virkelige personer og hendelser og fortalt med kunstneriske virkemidler for vår tid er noe NRK Drama må gjøre mer av. Prosjekter er allerede under planlegging.
Det er bare å glede seg – og frykte det beste!
Kommentarer