Spar meg for det gode liv. Glem råd om måtehold eller retningsbeskrivelse til den gyldne middelvei, en dårlig tilslørt omskrivelse av den smale sti. "Balanse" har samme emne bismak som "forebyggende". Tidsklemmen vil jeg ha i fred og jeg nekter å identifisere meg med den mest klissete delen av ungenes lørdagsgodteri av den grunn.
Treningen min går i rykk og napp. Det er mange muskler jeg med fordel kunne blitt bedre kjent med, men definitivt ikke "nei-muskelen". I tillegg til å være en misforståelse når det gjelder anatomi og et misfoster av en metafor, er det noe med selve ideen som byr meg i mot. Hva er galt med JA?JA er ubehjelpelig naivt, jeg vet det. Det er en polyanna-aktig hån mot de som strever, upassende være-glad-lek i en alvorlig krisetid, kvalmende positivt når verden skriker etter veloverveide, kritiske analyser. Jeg mener: de som godtar ting på face value har ikke skjønt mye. Først når man har skjelt ut arbeidskolleger eller ektefelle eller politikere eller sjefer, kan man tilfreds slenge røret på, slå av mobilen og lukke mailen i herlig visshet om at man endelig har fått sagt fra. Dagen kan begynne, og det er visse sjanser for at den til og med kan bli god. Altså relativt sett.Man får ikke alt. Man må velge. Dette har jeg ved flere anledninger hevdet selv, og jeg vil benytte anledningen til å trekke det uforbeholdent og absolutt tilbake.Jeg gidder ikke høre på besserwisserne lenger. Jeg vil ha alt, og det har jeg tenkt å skaffe meg også. Jeg vil forsyne meg av livet i grådige jafs, og ja, jeg vet at jeg kommer til å få vondt i magen. Jeg vil suse av gårde og gjøre tusen ting på én gang og kjenne rusen av fart i svingene, er det en rus som er mindreverdig i forhold til annen rus? Og apropos annen rus, den nyter jeg når og i de mengder det passer meg. Jeg vil skjene av gårde på livets bredeste vei og forbeholde meg retten til å kjøre i grøfta og gå på snørra. Og jeg vet hva jeg snakker om.Jobben er interessant og givende, fri fra maset hjemme og jeg ville ikke gitt slipp på en time. Hjemmelivet er en herlig hektisk avveksling fra yrkeslivet, og bare feriene ikke blir for lange, ren rekreasjon. Om jeg er en god mor? Veksler fra supermamma til langt under pari, det tror jeg samtlige barn vil skrive under på. Om jeg skulle strebe etter noe, måtte det være å øke spennet.Selvsagt er livet et helvete, bare så vidt bedre enn alternativet og heldigvis snart slutt. Men jeg nekter å si annet enn JA.
Kommentarer