Nødetat.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har lansert en nasjonal handlingsplan for å bringe legevakten tilbake til det den skal være: En nødetat. Legevaktlegen har ansvaret for alvorlig skadede og akutt syke pasienter. Men det er ingen nasjonale krav til kompetanse, utstyr eller organisering av legevakt i Norge.
Omorganisering.
Kompetansesenteret foreslår en omfattende omorganisering av legevaktene. Legevaktsdistriktene skal bli robuste enheter med større mulighet til å ta seg av akutt syke og skadede innbyggere. Forslagene baserer seg på tilgjengelig forskning og er i tråd med rapporter fra Riksrevisjonen og ønsker fra helseforetakene.
Legevaktene har ikke utviklet seg på lik linje med helseforetakenes akuttmedisinske avdelinger. Ambulansetjenesten har blitt løftet faglig ved blant annet krav om fagbrev for ambulansearbeiderne. Mye av kvalitetshevingen kom etter Haga-utvalgets innstilling i 1998. Utvalgets forslag til endringer til legevaktene er derimot ikke fulgt opp.
Rykker ikke ut.
Legevakten tar seg av omtrent 60000 akuttmedisinske pasienter i året. Tallet skulle vært høyere fordi legevaktlegene bare blir varslet i halvparten av alle akuttmedisinske tilfeller. Og når de blir varslet, rykker de ofte ikke ut. Interkommunale legevaktdistrikter med store avstander får en del av skylden for at legevaktlegen ikke rykker ut. Interkommunale legevakter er opprettet for å dele vaktene mellom flere leger, men er ikke en garanti for bedre kvalitet i legevakttjenesten.
For å bedre kvaliteten må organiseringen bedres. Det er organiseringen som påvirker kvaliteten, ikke størrelsen på distriktet. Det må ansettes medisinskfaglig ansvarlige og administrativt personale – ansatte som jobber for kvalitetsforbedring av legevaktene.
Beredskap og akuttmedisin.
Handlingsplanen peker mot en legevakt som skal bli mer innrettet mot beredskap og akuttmedisin. Legevaktene skal likevel være et sted der en kan henvende seg om alle typer helseplager. Derimot må man innimellom forvente rådgivning over telefon eller at det ordnes med time hos fastlegen. Bortimot 300000 henvendelser årlig er unødvendige i den forstand at det ikke haster.
Fremtidens akuttmedisinske problemstillinger blir i store trekk som i dag. Det vanligste er medisinske problemer som brystsmerter, tungpust som skyldes lungelidelser og akutt psykiatri. Flertallet av pasientene er eldre med sammensatte sykdomsbilder. Stor variasjon i klinisk bilde og alvorlighetsgrad medfører større krav til klinisk diagnostikk, som kun leger kan utføre. Derfor er det viktig at legevaktlegene er der pasientene er.
Utrykninger.
Handlingsplanen legger opp til både sykebesøk av legevaktlege og lege på utrykning. Fordelen er todelt: Pasientene (spesielt de eldre, eksempelvis på sykehjem) slipper unødvendig ambulansetransport til legevakt eller sykehus, og legen kan starte behandling der pasienten er. Eventuell innleggelse skjer bakgrunn av en god klinisk vurdering. Dette er pasientvennlig. Pasienter vil bli spart for belastningen med transport i ambulanse til legevakten og man unngår feil bruk av ambulanseressurser.
Det er foreslått flere leger på vakt i samme distrikt, med mulighet for forskjellige oppgaver. Dette er i sammenheng med helse- og omsorgsministerens forslag om flere fastlegestillinger. Det er foreslått bakvaktordninger på satellittstasjoner for leger i distrikter med store avstander. Legevaktdistriktene skal ha legebiler registrert som utrykningskjøretøy, med sjåfør. Dette, sammen med å utnytte andre deler av primærhelsetjenesten som hjemmesykepleien, brannvesenet og andre i akuttmedisinsk beredskap, vil skape et godt og trygt legevaktdistrikt.
Til pasientens beste.
Norsk Luftambulanse venter at forslagene til forskrift om kommunal legevaktordning i handlingsplanen blir vedtatt. Det vil være et vedtak i tråd med tankene bak samhandlingsreformen, et samfunnsøkonomisk nødvendig tiltak og ikke minst: Det vil være til pasientens beste.
Kommentarer