Lei meg - og fortvilet

Stigende undring. Det var med stigende undring jeg leste debattinnlegget til professor i psykiatri, Einar Kringlen, i Aftenposten 13. desember.Han har noen interessante synspunkter, likevel synes jeg det var drøyt å beskylde professor i nevrologi Harald Nyland og professor i barnesykdommer, Ola Didrik Saugstad, for å medvirke til å skape en epidemi fordi de har skrevet en artikkel om ME og sitt syn på årsakssammenhenger. Kringlen legger for dagen flere synspunkter som jeg har lyst til å kommentere:Kringlen skriver blant annet: "Et argument som ofte brukes (. . . ) er at kronisk tretthetssyndrom gjør pasientene meget invalidiserte, men alt de ønsker er å bli friske. Derfor kan ikke sykdommen være psykisk eller kulturelt betinget. En slik holdning er uheldig, for dermed får man ikke studert grundig nok de psykologiske og kulturelle sider av sykdommen".

Uheldig holdning.

Kringlen er professor i psykiatri og synes å ha en klar mening om at ME er en psykisk/kulturell lidelse. Etter min mening er det synet Kringlen forfekter vel så uheldig som den holdningen han kritiserer i sitatet ovenfor.Vi trenger mer forskning om ME, og kulturelle og psykologiske sider ved tilstanden bør være en del av forskningen, men det blir galt å avvise at ME er en somatisk sykdom. Jeg synes Kringlen langt på vei gjør nettopp det. Vi er kompliserte vesener. Skader på kroppen kan påvirke psyken - og omvendt.

En ekstra belastning.

Å bli rammet av ME medfører ofte store forandringer i livet, og noen ME-pasienter vil sikkert ha nytte av samtaler med psykolog eller psykiater. For andre ME-pasienter kan det bli en ekstra belastning at de fysiske plagene og mangelen på energi avfeies med at man har en psykisk lidelse. Jeg tilhører den siste kategorien.Livet mitt ble snudd på hodet etter en kraftig virusinfeksjon for halvannet år siden. Fra å være i full jobb og leve et aktivt sosialt liv, har jeg nå kroniske smerter og knapt energi til de mest dagligdagse gjøremål. For meg virker det underlig at noen kan mene at jeg er psykisk syk. Kan virus forårsake psykisk sykdom?

En flink lege.

Kringlen skriver: "Pasienter, enten de har smerter eller andre symptomer på somatisk eller psykisk grunnlag skal selvsagt alltid møtes med respekt." Jeg var så uheldig å bli henvist til en lege (spesialist i nevrologi - mannlig sådan) som var så "flink" at han etter en ti minutters konsultasjon konkluderte med at jeg nok hadde en depresjon, og at jeg burde søke hjelp hos psykolog. Denne legen møtte meg med de samme arrogante og forutinntatte holdningene jeg finner i Kringlens artikkel: Middelaldrende, trett kvinne - hun er nok "bare" sliten og deprimert. Er det å bli møtt med respekt?

Ikke deprimert, men lei meg.

Det er mulig jeg er en middelaldrende kvinne (jeg er 44), men jeg er ikke deprimert; jeg er lei meg og fortvilet. Lei meg fordi jeg har mistet det aktive livet jeg levde før. Fortvilet fordi jeg har smerter, er tappet for krefter og ikke makter å jobbe eller delta i det sosiale liv. Å være lei seg og fortvilet i en slik situasjon ser jeg på som en normal psykisk reaksjon. Jeg kjenner ikke til den eller de studier Kringlen baserer sine uttalelser på (om at ME i hovedsak rammer middelaldrende kvinner fra middelklassen). På ME-foreningens hjemmeside vises det imidlertid til to amerikanske befolkningsstudier som indikerer at ME forekommer oftere blant latinamerikanere og afrikansk-amerikanske minoriteter og folk med lavere inntekter.På ME-konferansen i Oslo i oktober ble det referert til studier som viser at ME rammer mennesker på tvers av folkeslag, alder, kjønn, utdanning og sosial status.Vi trenger mer forskning om ME. Jo mer vi finner ut om årsak og mekanismer, jo større er sjansen for å finne frem til behandlingsformer.I mellomtiden ber jeg om at eldre, mannlige medisinere viser litt mer ydmykhet overfor det de ikke forstår og litt mer respekt i møtet med denne pasientgruppen.