Man gratulerer ikke et menneske med dagen med å si: - Ja, jeg vet du elsker meg, men jeg elsker ikke deg! Det ville være både uhøvisk og støtende, selv om det kunne være aldri så sant.
Knut Olav Åmås' artikkel i anledning dronning Sonjas 70-årsdag er av en slik kaliber. Han påstår bombastisk at Dronningen elsker sitt folk, men ikke blir elsket tilbake.
Ikke riktig.
Om han hadde hatt rett i dette, ville det uansett ha vært upassende å utbasunere det på hennes fødselsdag. Han kunne ha valgt en annen dag. Men dessuten tror jeg han tar feil. Ordet "elske" er et sterkt ord. Men folkets kjærlighet til kong Olav brøt ut på en måte som var overraskende for de fleste den dagen han døde - i form av valfarting til Slottsbakken og stearinlys i snefonnene. Men "elsket" folket ham før han døde?
Ville bli savnet.
Ingen kan si hva som ville skje dersom Dronningen plutselig falt fra. Men jeg er temmelig sikker på at hun ville etterlate seg et dypt savn i befolkningen. Hun har forfrisket vårt lille kongehus med sitt inntog og sitt nærvær i så mange år at man antagelig ville blitt dypt sjokkert om hun plutselig ikke var der mer. Hvilke spontanuttrykk dette ville kunne gi, er det utidig å spekulere om. Men det er ikke usannsynlig at uttrykket ville kunne kalles "kjærlighet".Mange ganger vet man ikke hva man har før det mistes.
Gode egenskaper.
Muligens elsker ikke Åmås dronning Sonja. Men han bruker et "vi", som om han er lommekjent i befolkningens hjerter. De av oss som har møtt henne (og vi er utrolig mange!), sitter igjen med et inntrykk av en svært oppmerksom og livlig dame, som det ikke er det spor vanskelig å bli glad i. Kvikk i hodet er hun, også - og vakker kan alle se at hun er. Så hvorfor man skal benytte hennes 70-årsdag til å surmule over henne, er en gåte.
Anti-monarkistisk?
Muligens ligger det en generell motstand mot monarkiet i bunnen. Slik motstand bør man ikke bruke til støtende karakteristikker av kongehusets medlemmer. Især ikke på deres fødselsdager. Gratulerer!
Kommentarer