Lotteri ved livets grense?

Riktig behandling. Vi mener ja og at dette er den eneste måten vi kan nå målet vårt om at flere pasienter skal overleve hjertestans.Ambulansetjenesten i Oslo og Ski har siden 2003 drevet en undersøkelse der man forsøker å øke overlevelsen ved hjertestans. Dagens standardbehandling er hjerte/lunge-redning og adrenalin. Adrenalin har vært brukt i snart 50 år, men uten at man har sikker kunnskap om at det faktisk er gunstig hos mennesker. En svensk studie med 11 000 pasienter tyder på at flere overlever hvis de ikke får adrenalin, men sikkert svar har vi ikke.

Bruk av adrenalin.

Hvordan kan det være bedre å ikke gi adrenalin? Det kan være fordi man da bruker mye tid på å få lagt inn nål i en blodåre og så gi medisin som kanskje ikke virker, på bekostning av å gjøre de eneste tingene vi vet øker overlevelsen: god hjerte/lunge-redning og sjokk fra hjertestarter. Spesielt i NRKs dokumentarprogram "Brennpunkt" er dette blitt presentert som om man kan risikere å havne i feil gruppe og ikke få behandling - det virkelige valget står mellom dagens standardbehandling og noe som det er gode holdepunkter for er bedre. Dersom pasientens hjerte kommer i gang igjen, behandles alle pasientene likt og får alle medikamenter som hun eller han måtte trenge.

Overleve hjertestans.

Ved undersøkelsens start var sjansene for at en pasient i Oslo skulle overleve sin hjertestans, rundt 10-12 prosent. Dette er meget godt sammenlignet med de fleste andre steder. I de første tre årene av studien steg overlevelsen til 15 prosent, og Oslo og Ski er nå i toppsjiktet i verden når det gjelder å overleve hjertestans.Vi vet ennå ikke hvorfor det nå går så mye bedre med pasientene, men en mulig forklaring er at vi er i ferd med å vise at adrenalin ikke har en plass i behandlingen. Svaret får vi i løpet av de neste månedene.En slik undersøkelse reiser mange vanskelige faglige og etiske spørsmål. Helsepersonell som gjennom et langt yrkesliv har lært at adrenalin alltid skal brukes, må få god nok informasjon til å forstå at de gjør noe godt for pasientene uansett hvilken behandlingsgruppe deres pasient kommer i. En av våre medarbeidere som har tenkt annerledes, har følt at han ikke er tatt på alvor internt og har tatt dette opp med fylkeslegen.Dette har han rett til, og det har ført til at det er reist tilsynssak mot Ullevål universitetssykehus. Vi tror det er nyttig at vi får ytterligere en fagmedisinsk vurdering i en så vanskelig sak.

Informasjon til pårørende.

Et annet vanskelig punkt er hvordan vi skal informere de pårørende. Fordi sekundene teller når vi kommer til pasienten, kan vi ikke informere i forkant, og ofte er det heller ikke pårørende til stede. Da studien startet, var det ingen klare regler for hvordan vi skulle håndtere dette, men tidligere råd fra Regional Etisk Forsknings komité var at vi bare skulle informere dem som overlevde og ikke kontakte pårørende der pasienten var død. Vi har praktisert det slik, men ser at dette ikke lenger er holdbart og endrer nå dette for alle nye pasienter.Til slutt er det et spørsmål en forsker alltid skal stille seg: Ville jeg tatt med mine nærmeste i denne undersøkelsen? Er man i tvil om svaret, kan man være sikker på at undersøkelsen ikke skal gjøres.Vi ville tatt med våre fordi valget står mellom den beste behandlingen i dag og noe som kan være bedre.