Må det skje et nytt trikkedrap?

Sikkerhetsavdelingen. At selv Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark (RSA) skal være et offer for budsjettkutt, fyller meg ikke bare med uro, men med en større politikerforakt enn jeg har våget å sette ord på tidligere. Har dere glemt trikkedrapet i 2004? Har dere glemt den massive offentlige kritikk av de manglende rutiner som fulgte i kjølvannet av denne tragedien? Har dere glemt at dere politikere selv har vedtatt pasientrettighetslover som sikrer alle innbyggere rett til utredning og behandling når vi er syke? Det gjelder ikke minst de som er rammet av så alvorlige sinnslidelser at de i psykose har begått drap.

Menneskerettigheter

Det henvises stadig til menneskerettigheter her i landet. Fredsnasjonen Norge skal liksom ut i verden og se til at andre land respekterer innbyggernes menneskerettigheter. Men hva med våre egne innbyggeres rettigheter? Hva med de ti psykotiske innsatte som sitter i landets fengsler og venter på plass på RSA, og har gjort det lenge? Etter norsk lov har de krav på en helsetjeneste de bare kan få på RSA. Hvem tar vare på deres rettigheter i dette egoistiske landet som skal kutte 40 millioner kroner og stenge en hel etasje på sikkerhetsavdelingen, mens representanter for offentlig styre og stell håver inn stadig større pengebeløp til egen lomme? 34 behandlingsplasser på Dikemark skal bli til 20. Hva blir konsekvensene? Et nytt trikkedrap?

Hvem skal ut?

- Vi vil ha en raskere gjennomstrømming av pasienter, sier direktør Øystein Mæland på Ullevål sykehus, og drømmer om et mottak med dyktige fagfolk i kommunene. Men fagfolkene er der ikke lenger. Når avdelinger stenges, og pasienter sendes ut der ingen vil ha dem, blir det ingen gjennomstrømming. Den faglige kompetansen er halvert eller gått i oppløsning, som direkte resultat av alle nedleggelsene.At fjoråret ga et overforbruk på 30 mill. kroner på RSA, skyldtes nettopp overtid og mangel på spesialsykepleiere. Altså fagfolk. Glemmer psykiater Mæland at de pasientene han vil ha raskere ut fra RSA, er tungt sinnslidende mennesker?

Den faglig beste

En psykiater hevder at RSA driver kanskje verdens faglig beste sikkerhetspsykiatriske avdeling ut fra prinsippet om "dynamisk sikkerhet". Her er få fysiske sikkerhetstiltak som gitter, glassbur, TV-overvåking og isolasjon, hvilket er vanlig standard i andre land. RSA tilstreber menneskelig kontakt. Og som kontrollkommisjon, sjekker vi hver eneste rapport om belter og tvangsholding på sikkerhetsavdelingen. Vi snakker om menneskerettigheter og human pasientbehandling. Det er hva disse, våre aller sykeste, trenger mer enn noen. Men det koster. Spørsmålet er om samfunnet vil betale.

Nedtrappingsplan

Fortsatt fører noen politikere oss bak lyset ved å vise til opptrappingsplanen i det psykiske helsevern. For oss som ser de negative følger for de aller sykeste på nært hold, vet vi at den er et lureri, et selvbedrag. Den er en nedtrappingsplan. Intet mindre. Ikke minst når det rasles med sablene, og 450 senger skal bort av 1050 sykehussenger i hovedstadsområdet, 350 sykehussenger av 700 bare i Oslo. Tør jeg spørre hvilke psykiatriske sykehus som må nedlegges for å få dette til?

Politikernes svik

For meg ble trikkedrapet selve synliggjøringen av sviket. Ikke psykiatriens svik. Men politikernes svik. Det er Regjeringen som har ansvaret, samme hvor mye den prøver å skyve alt over på markedsstyrte helseforetak, på inkompetente distriktspsykiatriske sentra og overbelastede fattige kommuner. Situasjonen på RSA har lenge vært dramatisk. Søkere står i kø for å få den behandling norsk lov garanterer dem. Dagens budsjettkutt, er en farlig løsning. Lovbestemmelsen, å bli dømt til behandling, har visst ingen betydning for dagens politikere, enda de selv har vedtatt den.

Tilsyn og kontroll

I syv år har jeg vært medlem av Kontrollkommisjonen for Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark og besøkt avdelingen hver fjortende dag. Det vil si at jeg i en kommisjon på fire medlemmer fører tilsyn og kontroll med at behandlingen av pasienten skjer i henhold til norsk lov. Her er jusens bokstav streng. Og det stilles krav til at pasientenes menneskerettigheter ivaretas. Men det er også en menneskerett å bli lagt inn på sykehus, også ved tvang, når pasienten er så alvorlig syk som dem vi her snakker om. Jeg har truffet pasientene, snakket med dem og deres behandlere, fulgt dem gjennom hele prosessen. Igjen og igjen har jeg sett psykotiske, alvorlig sinnslidende drapsmenn friskne til og bli som nye mennesker etter behandlingen på RSA.

Hele livet

Men glansfulle eventyrfortellinger er ikke dette. Mange kan aldri bli så friske at de kan gå fritt omkring iblant oss. De har mer enn noen krav på å bli tatt vare på i institusjon så lenge de lever. Men da må institusjonen finnes. Ikke en privat business- og omsorgsbolig uten krav om tilsyn, men et offentlig sykehus med de rettigheter for den enkelte som er nedfelt i lov om pasientrettigheter og psykisk helsevern.Har vi råd til å la denne humane behandlingen av de sykeste blant oss bli historie? Ti psykotiske fanger sitter fortsatt i sine celler og venter på en plass de aldri får. Flere skal dessuten sendes ut fra Sikkerhetsavdelingen. Det skal spares 40 millioner kroner. Akuttpsykiatri, eller øyeblikkelig hjelp, kommer ikke på tale med de kuttene vi nå er vitne til. Må vi regne med nye trikkedrap? Politikere, at dere tør!