Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • PST-sjef Janne Kristiansen argumenter med at "tilliten til domstolene" ville komme i fare hvis man skulle "åpne for at straffesaker skulle prøves i mediene".

    FOTO: PAAL AUDESTAD

Maktens ansikt

Livstidsdommen mot Fredrik Torgersen er et slikt «potensielt justismord», som PST-sjef Janne Kristiansen har latt ligge.

Les også

Arne Jensens kronikk:

- Hvis PST får det som de vil, skal eventuelle justismord i Norge forbigås i stillhet.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, retter i sin kronikk 17. oktober en bredside mot PST-sjef Janne Kristiansens iherdige motstand mot at pressen skal få fullt innsyn i Treholt-saken. Kristiansen argumenter med at "tilliten til domstolene" ville komme i fare hvis man skulle "åpne for at straffesaker skulle prøves i mediene". På denne bakgrunn spør Jensen: "Mener PST (les: Janne Kristiansen) at man (pressen) … av hensyn til “tilliten til domstolene" skulle latt disse (justismordene på Per Liland og Fritz Moen) og andre potensielle justismord ligge?"

Forferdet

Livstidsdommen som Fredrik Torgersen fikk i 1958 er et slikt "potensielt justismord", som Janne Kristiansen har latt ligge. I egenskap av leder av Gjenopptakelseskommisjonen avslo hun kravet om gjenopptagelse i 2006. Da advokat Jan Tennøe leste begrunnelsen ble han så forferdet at han skrev følgende i Juristkontakt, under tittelen "Et overlagt justismord":

"Uten i det hele tatt å vurdere hvilken betydning feilene fra 1958 har og om dommen er riktig, er hans begjæring avslått. Rettsfornektelsen er så grov som overhodet tenkelig fordi den gjelder noe så viktig som justismord/beskyldning om drap gjennom et helt liv."

Da Torgersen forberedte en ny begjæring, nektet hun Torgersen å få vite hvilke medlemmer i kommisjonen som hadde deltatt på i alt 23 møter hvor Torgersen-saken hadde vært behandlet. Hva lederen for Rettsmedisinsk kommisjon hadde sagt i et lydbåndopptatt møte med kommisjonen, fikk han heller ikke vite.

Slående likhet

Parallellen til Treholt-saken er slående. Men ikke bare når det gjelder manglende åpenhet. Da Gjenopptakelseskommisjonen for annen gang avslo gjenopptagelse i 2010 (som er en blåkopi av 2006-avslaget) ble advokat Tennøe så provosert at han tilbød seg å være gratis prosessfullmektig for Torgersen i sivil rettssak mot kommisjonen.

Jensen skriver at Kristiansens forsøk på å hindre pressens innsyn i Treholt-saken er "fullstendig dominert av prosessuelle og formelle betraktninger". Også på dette punkt er Treholt-saken og Torgersen-saken like: Kommisjonen svarer med en endeløs rekke av prosessuelle og formelle innvendinger som munner ut i en konklusjon om at søksmålet må avvises fordi domstolene ikke kan overprøve kommisjonens grove feil. Tennøe innleder sitt svar slik (28. september):

"Med en viss resignasjon konstaterer jeg at man heller ikke ved denne korsvei møter en konstruktiv holdning til betydningen av de feil som Torgersen er blitt utsatt for. … Jeg kan bare stille meg undrende til det jeg erfarer, nemlig at det ser ut til at det ikke er grenser for hvor graverende feil mine motparter mener at det er berettiget å overse i tilfellet Torgersen."

Vi spør: Hvor lenge kan justisministeren leve med en gjenopptagelseskommisjon som bruker store ressurser på å hindre at Torgersen får sin sak gjenopptatt?

Les også

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer