Medie-Norge har en minst like stor utfordring som kulturlivet når det gjelder mangfold. Det gjelder ikke bare etnisitet, som Mangfoldsåret er så fiksert på, men alle egenskaper som kan gjøre miljøer og medier mindre ensrettede.Mediene må derfor passe på sitt eget mangfold. Faren er stor for at de konstruerer sine egne virkeligheter. I norske medier finnes det et veldig tydelig "innenfor" og "utenfor". Men det er bare synlig utenfra. Norge ser annerledes ut fra en bygdeby på Nordvestlandet eller et tettsted i Indre Troms, enn fra Oslo sentrum.Debatt- og meningsstoffet, som jeg jobber med, dreier seg mer enn det meste om mangfold. Hvordan styrke det?Selve det norske avismønsteret gir faktisk et utgangspunkt: Vi har ikke den dramatiske kløften mellom eliteaviser og skandaleaviser som andre land. I stedet har vi blandingsaviser som Dagbladet, VG, Aftenposten og de fire store regionavisene. Disse mediene har et demokratiserende potensial nettopp pga. denne blandingen (jeg sier ikke at potensialet er forløst). Den gjør at lesere plutselig kan komme over noe helt annet enn det de egentlig var ute etter.For debattsidene er dette fascinerende. Derfor vil vi ha nye og ukjente skribenter, med større spredning yrkesmessig, geografisk og sosialt. Da kan vi få frem nye temaer, sett fra nye ståsteder. I tillegg til alle politikerne og generalsekretærene.Det er et slikt stort spenn mellom dem som bare representerer seg selv og sine ideer, og samfunnstopper med stor makt og organisasjoner bak seg, som kan gjøre debattsidene til et realistisk bilde av Norge.Meningssidene må også prioritere mediekritikk. Avisenes nettsider kan bli viktigere arenaer for debatter om mediene. I 2008 flytter Aftenposten sammen papir- og nettredaksjonene for alt som har med meninger å gjøre. Som leder for avisens debatt- og kommentaravdeling får jeg selv utvidet min jobb, og blir debatt- og kronikkredaktør for både papir og nett.Vi skal gjøre adskillig nytt i begge kanaler. Om noen dager utlyser vi en ny kronikk-konkurranse, vi skal introdusere en rekke nye skribenter i 2008, og det er et mål for avisen å gjøre nettdebattene viktigere, dvs. gi flere av dem høyere kvalitet. Det frie ord er et redigert ord.Tidligere Start-trener Stig Inge Bjørnebyes ferske sak burde være en vekker: Han er blitt utsatt for grove, anonyme rykter i uredigerte avisdebatter på nettet.Nettdebattene innebærer et ansvar som flere aviser trenger å ta på større alvor. Før de feige, ansiktsløse, uanstendige og uetterrettelige delene av disse diskusjonene (jeg snakker ikke om alle) ødelegger for mye. For enkeltmennesker, og for de offentlige samtalene.