Aftenposten hevder på lederplass 4. januar at datalagringsdirektivet er et «omfattende, men lite målrettet tiltak», og at politispaning er å foretrekke fordi det er «meget målrettet». Utsagnet er egnet til å gi inntrykk av at Aftenpostens lederskribent har noe mangelfull innsikt i politiets arbeid.
Metodene kompletterer hverandre – det er ikke slik at man velger kun den ene eller den andre: Det kan for eksempel være skjellig grunn til mistanke om at enkeltpersoner tilknyttet et miljø kan tenkes å ville begå terrorhandlinger. Etterforskning iverksettes ved blant annet spaning, og kanskje reises det spørsmål om flere kan være involvert. Trafikkdata vil da kunne være helt avgjørende for å få vite hvem man bør spane på. Slike data kan vise hvem som har kommunisert med hvem, og når og hvor kommunikasjonen har funnet sted. Denne informasjonen vil kunne gi grunnlag for å vurdere hvilke etterforskningsmetoder som bør iverksettes.
Det går ikke an å påstå at det er lite målrettet når politiet i slike saker går til domstolen og ber om å få hentet ut trafikkdata.
TERJE MOLAND PEDERSEN
statssekretær (Ap), Justis- og politidepartementet
Kommentarer