Mangfold som problem

Innsikt og politisk vilje.Sist helg markerte Trond Giske åpningen av Mangfoldsåret 2008. Det er all mulig grunn til å hilse kulturministerens initiativ velkommen.Giske demonstrerer både kulturell innsikt og politisk vilje i en ambisjon om å benytte dette året til å synliggjøre og bruke det mangfoldet som i en generasjon nå har vært en selvfølgelig del av norsk bevissthet.

Langt og kort.

Mangfoldsåret blir en demonstrasjon av hvor langt vi har kommet. Samtidig kan det også bli en beklemmende påminnelse om hvor langt det er igjen. "Mangfold" kan ikke være et spesialtema underlagt egne år og særposter på de offentlige budsjetter. Mangfoldet skal være en selvfølgelighet som gjennomsyrer alle lag av samfunnet, helst så åpenbart at det ikke engang registreres.Mangfoldsåret må ikke bli en demonstrativ tolerant markering på et begrenset område, slik at resten av virksomheten kan gå sin skjeve, helhvite gang.

Anklager med rette.

For 25 år siden, da undertegnede gikk i samme klasse på Journalisthøgskolen, visste vi at en svart mann eller kvinne aldri hadde sittet på skolebenken der. Men vi visste ikke at NRK fremdeles, 25 år senere, skulle bli anklaget for å være "Blenda-hvitt". Med rette.

Brukt som illustrasjon.

For 15 år siden hadde en kommunalminister en pressekonferanse for å legge frem viktige saker om innvandring. I salen fantes ikke en eneste ikke-hvit journalist. Derimot en svart mann, plassert litt høyere enn pressefolkene, ved siden av statsråden. Han var der som en illustrasjon på hva statsråden snakker om. Illustrasjonen ble presentert med et fornavn, for eksempel George. Slik var det på den tiden. ("Ikke kall deg Khalid, si Salimi - det ligner i alle fall på noe norsk, salami. Det hjelper. Ikke begynn med Bhaktivedanta Prabhupada Ananthakrishnan. Om du ikke liker det du blir kalt, blir det ditt problem".)Statsråden hadde hentet George fra Ullevål sykehus, der kona hans jobbet. Hun hadde oppdaget at den svarte mannen både var arbeidsdyktig og høflig. Derfor skulle han være med på pressekonferansen.

Objekt, ikke subjekt.

Så sent som på nittitallet var altså et "utenlandsk utseende" velegnet som illustrasjon, ikke som egenvilje. Den fremmedartede var et politisk objekt, ikke et politisk subjekt. En man snakket om, ikke med.I løpet av pressekonferansen kom det altså ikke en lyd fra George - selv om han smilte av og til.Og fremdeles må et menneske som er mørkere enn norsk påskebrunhet, akseptere at hudfargen vil prege måten han eller hun blir behandlet på i møte med det offentlige Norge. Det trenger ikke å bety dramatiske ting som med Ali fra Sofienbergparken eller Obiora fra Trondheim.Men det faktum at det norske mangfoldet ikke alltid blir oppfattet som en mulighet eller en ressurs, tvert imot som en vanskelighet eller som et problem. Og så lenge det er slik, er det langt igjen.

Felles arv: norsk.

Ser man fem jenter bak disken på en hamburgerbar, i dag, kan man gå ut fra at de har gener fra fire kontinenter. En del av arven deres er felles; det er å være norsk. Dette er landskapet vi har i tankene når vi nå går inn i 2008, markeringsåret for kulturelt mangfold, nemlig det uunngåelige, nye Norge der blant annet:* 40 % av elevene i grunnskolen i Oslo har innvandrerbakgrunn. Over 70 % av disse har ennå ikke fylt 14 år. * De som har flyttet hit, er leger, fiskeriarbeidere, sykepleiere, ingeniører, sporveis-
ansatte og drosjesjåfører. * To av de fem jentene bak hamburgerdisken heter Christiane og Christine, og de fnyser av oss som ikke klarer å skjelne mellom
navnene.* Det er stadig underskudd på romanforfattere, toppolitikere, samfunnsdebattanter, skuespillere eller medieforbilder med innvandrerbakgrunn.

Hvit og mangefarget.

Norge er altså som en fillerye i nysnø: Helhvitt på den synlige overflaten, mangefarget i dybden. Markeringsåret betyr i beste fall at vi skal komme til en forståelse om at forskjellighet ikke er noe som skiller oss, men noe vi har sammen. Det kan være en utfordring, men helt sikkert en ressurs. Kulturminister Trond Giske utfordrer kultur- og kunstinstitusjonene til å være mer inkluderende og gjenspeile virkeligheten i deres virke. Han skal ha all mulig ære for det.

Hvorfor begrense mangfoldet?

Spørsmålet må være hvorfor mangfold skal begrenses til å være et fenomen underlagt et departement som organiserer dans, fri-
idrett og opera.Mangfold er ikke et kunstuttrykk. Det er en egenskap som omfatter hele samfunnet, fra topp til bunn, og i sin fulle bredde. Det etniske og kulturelle mangfold i fiskeriindustrien i Finnmark, så vel som i detaljhandelen på Grønland, har en like selvfølgelig plass i Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet eller på Statsministerens kontor, som i Kulturdepartementet.

Synliggjøre og bruke.

Det vi savner, er en gjennomgripende strategi for å synliggjøre og bruke det kulturelle mangfold i alle ledd av samfunnet. Inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sier at kulturen får en viktig plass også i det departementet han leder.Men hvorfor skal bare kulturlivet mangfoldiggjøres? Det burde jo gjelde alle departementer og samfunnsinstitusjoner.Likestillingsdepartementet kan for eksempel gjøre likestilling like virkelig for alle, uansett hudfarge eller kjønn. Alle departementer kan gjøre noe med at utenlandske statsborgere i Norge får stadig verre kår. Et annet eksempel: Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås fikk penger fra Forskningsrådet for å få inn en russisk forsker til et fire måneder langt prosjekt. De fikk ikke svar på søknaden til Utlendingsdirektoratet før flere måneder etter at forskeren skulle ha reist tilbake igjen.

Mangfoldårets intensjoner.

Hvis mangfold er inkludering, og inkludering er en motvekt til utestenging, hvorfor ikke la de to delene (inkluderings- og utestengningsdelen) av Bjarne Håkon Hanssens departement begynne å snakke sammen?Hvorfor skal man på død og liv kaste ut Abbas og Fozia på grunn av en feil deres nå avdøde mor gjorde i 1992? De to ungdommene har levd hele livet i det nye Norge som skal markeres i år og vært en del av et miljø som har vært med på å skape nye kulturuttrykk. Kan dette være i samsvar med Mangfoldsårets intensjoner? Det finnes en interdepartemental komité som skal samordne arbeidet med kulturelt mangfold. Men finnes det noen overordnet strategi for hvorledes mangfold som ressurs skal komme hele samfunnet til gode?