Manglende vilje til debatt i UD

Den første refleksjonen er gledelig. Åpenhetslinjen som annonseres vil forhåpentlig føre til større grad av dokumentåpenhet og rask behandling av søknader om innsyn i nyere arkivmateriale. Dette kan igjen gi større mulighet for etterprøving av den innsats som gjøres, og man kan se om evalueringer faktisk følges opp internt i bistandssystemet.Den andre refleksjonen er dessverre at det er vanskelig å få til en god debatt, dersom sentrale debattanter ikke forholder seg til at saksfremstillingen må være etterprøvbar og realistisk. Påstanden om at "bistanden produserer resultater" er fremdeles så unyansert at den må klassifiseres som villedende, snarere enn opplysende. Igjen er dette et tegn på manglende vilje til å innrømme at det kan være vanskelig å finne forskningsmessig dekning for at bistand skaper utvikling i fattige land. For dem som vil lese en fremstilling av femti års erfaringer med norsk bistand anbefales trebindsverket om norsk utviklingshjelps historie som kom ut i 2003. En hovedkonklusjon i dette forskningsprosjektet er at det ikke kan påvises noen klar, entydig sammenheng mellom den norske bistanden og en eventuell utvikling i mottagerlandet. Mot denne bakgrunnen blir påstanden om at "norsk bistand er blant de beste i klassen" nok et eksempel på at Utenriksdepartementets formidling ikke har hensikt å gi et realistisk bilde av tingenes tilstand.