Markedet og kulturen

Regjeringsskifte. Går vi mot et regjeringsskifte i Norge? Det kan se slik ut på meningsmålingene. Ikke på lenge har de politiske alternativene vært like klare som nå, i en venstre-høyre-polarisering. Er forskjellene mellom frontene så store at utfallet av valget vil få avgjørende betydning for samfunnets utvikling? Med Høyres stadig mer nyliberale orientering og partiets dominans i regjeringen, er vi nærmere et brudd med en norsk politisk "enighetskultur". Fire nye år med en sentrum-høyre-regjering kan derfor sette irreversible merker på det norske samfunnet. Én ting er diskusjonen om velferdsstaten og dens fremtid. Her kjører høyresiden frem begrepet om valgfrihet, friheten til å kunne velge mellom ulike produsenter av velferdstjenester - offentlige og private. Valgfrihetsbegrepet er grunnleggende økonomisk forankret, det er friheten til å velge som konsument og klient. Dypest sett viser dette til den økonomiske liberalismen og dens menneskesyn. Det moderne menneske er et rasjonelt og nyttemaksimerende individ som opptrer kalkulerende på ulike markeder. Staten bør i minst mulig grad sette begrensninger for slike valg. I praksis vil dette kunne bety en omfattende grad av konkurranseutsetting og privatisering av velferdstjenester, og at markedsløsninger eller markedslignende løsninger fortrenger fellesskapsløsninger. For venstresiden er dette uakseptabelt, en viser særlig til de skjeve sosiale fordelingsvirkningene det kan medføre, med A- og B-tilbud for ulike deler av befolkningen.Et litt annet fokus får vi dersom vi tenker gjennom hva Høyres fokus på markedsløsninger, konkurranse, kommersialisering og det pengemessige egentlig kan bety for kulturen i mer generell forstand. Da tenker jeg også på Høyres ureflekterte forhold til det voksende konsumet, også forårsaket av Regjeringens skattelettelser, til de bedrestilte, især. Når pengelogikken brer om seg på stadig flere livsområder, dvs. at tenkningen i termer av kjøp og salg blir inventar i mange sosiale relasjoner, skjer det kanskje noe med oss som individer. Så også når konkurransen gjøres til et hellig prinsipp. Den kjente tyske sosiologen og filosofen Jürgen Habermas snakker om en kolonialisering av vår livsverden, når penge- og konkurranselogikken trenger dypere ned i hverdagskulturen, med tap av kulturell mening, sosial desintegrasjon og psykiske forstyr-relser som mulige utfall. Slik sett har valgfrihetsideologien en slagside som vi kanskje skulle være mer opptatt av. Hva dette kan føre til av "spisse albuer", egosentriske holdninger, overflatekultur og en ny mentalitet mellom mennesker, burde bekymre oss alle.