Prestasjon. Ingen annen arena viser veien til suksess og fiasko så tydelig som toppidretten, og den har kommet langt i å dokumentere effekten av sine metoder. På Barratt Due Musikkinstitutt har vi tatt konsekvensen av dette i form av et eget fag kalt Prestasjonsforberedelse. Forskning og erfaring har vist at idrettens metoder ofte virker like bra på taleren og fiolinisten som på fotballspilleren. Metodene er imidlertid forholdsvis enkle å lære også for vanlige folk. Her er de seks viktigste:
1) Tren på det du skal bli god til.
Skal du bli bedre, kan du trene litt. Skal du bli best, må du trene mye. David Beckham trente frispark hver dag til trenerne ropte ham av banen. Arve Tellefsen sto opp klokken fem om morgenen og spilte skalaer. Ifølge forskeren Anders Ericsson tar det omtrent ti år, eller 10 000 timer, å nå verdensklasse. Samtidig har TV-serier som Heia Tufte og Skal vi danse vist at nybegynnere kan heve seg enormt på kort tid, så lenge treningen er målrettet. Øv på talen din i festlokalet eller spill musikkstykket ditt for en bekjent som stresser deg.
2) Se for deg situasjonene – igjen og igjen.
Når Aksel Lund Svindal lukker øynene og beveger kroppen fra side til side, forestiller han seg ferden ned utforløypa; trykket fra skiene, luftmotstanden, vinden i nesen, lyden av skrensende svinger og synet av portene som farer forbi.
Stadig flere musikere har tatt i bruk denne teknikken før prøvespill og konserter, og forskning har vist at selv næringslivsledere med dårlig tid kan forbedre seg ved å visualisere åpningen av et møte mentalt, mens de venter på heisen.
3) Aksepter at du er nervøs.
En av de vanligste mytene er at såkalte high performers ikke er nervøse. I virkeligheten er de like spente som oss andre. Tøffe rockestjerner har opplevd å kaste opp på grunn av nerver, og selv Leif Ove Andsnes tviler før han samler mot og går på scenen.
Det er ikke gøy å ha det slik, men det er viktig å akseptere at tvil, spenning og ubehag er en helt naturlig del av det å skulle prestere. De beste bruker den økte spenningen positivt til å mobilisere mer. Marit Bjørgen demonstrerte dette svært tydelig før åpningsdistansen i VM, da det kom frem at «Det er som det skal være. Det er et godt tegn», sa Bjørgen på TV. Resten er en gullbelagt historie.
4) Finn din måte å regulere spenningen på.
Litt spenning er bra for å yte sitt beste, men for mye spenning kan ødelegge. Viktige engangsøyeblikk stresser oss, mens gjentatte leveranser av det samme, slik lærere og nyhetsopplesere driver med, kan gi et lavere spenningsnivået enn ønskelig. En liveoverføring er et godt eksempel: Under den første sendingen er korrespondenten i overkant spent og nervøs, men på den femte og sjette overføringen er hun sliten og må mobilisere energi. Pusteteknikker, mentale bilder og musikk brukes flittig av topputøvere til å regulere spenningen opp eller ned.
5) Lag en plan – også for det uventede.
De beste vet hva de skal gjøre om uhellet er ute, og fokuserer kun på det de kan påvirke. Frode Estil falt i starten og brakk skien under OL i 2006. Mange løpere ville ha brutt konkurransen, men Estil hadde en plan B. Først fikk han tak i en ny ski. Så tok han sikte på nest sistemann og begynte å gå. Da han var forbi, fant han en ny rygg å gå på. Til slutt hadde han tatt igjen alle, unntatt én. Frode Estil gikk fra skibrekk til OL-sølv på en god kriseplan.
6) Bygg deg opp på motgang.
Når motgangen kommer, skal du bruke den til å lære. De beste utøverne finner ut hva konkurrentene gjør bedre enn dem, eller utvikler en bedre måte å trene på. Får de ikke jobben, ringer de og spør om hvorfor. Hvis motgangen vedvarer, er faren stor for å miste trua. Da gjelder det å minne seg selv om at man duger ved å hente frem «bevis» på tidligere prestasjoner; videosnutter, bilder, avisutklipp eller kanskje en hyggelig mail med skryt fra sjefen. Det kan være nok til å komme på rett spor igjen.
Les en lengre versjon på ap.no/meninger
Kommentarer