Nå sist av Runar Døving i Aftenposten 14. oktober. Påstanden er selvsagt absurd, men siden den dukker opp med jevne mellomrom, må den også til stadighet tilbakevises. La oss slå det fast med én gang: Ganske mange menn er undertrykte i den forstand at de har liten innflytelse over rammene for sine liv, tjener relativt lite, har liten prestisje, dør relativt tidlig, begår relativt ofte selvmord og er overrepresentert på kriminal- og russtatistikkene. Men la det også være klart: Undertrykkingen er så å si utelukkende en konsekvens av andre menns handlinger. Altså: Menn undertrykker menn. La det også være klart: De fleste kvinner er undertrykte i den forstand at de har liten innflytelse over rammene for sine liv, tjener lite og systematisk mindre enn menn, har liten prestige, og er grovt underrepresenterte i de fleste fora der det tas viktige beslutninger. Også denne undertrykkingen er i hovedsak en konsekvens av menns handlinger. Altså: Menn undertrykker kvinner. I de offentlige sosiale rom i Norge er det verdiene makt, penger og prestige som henger høyest. Norske gutter vokser opp i disse rommene og lærer å ta disse verdiene for gitt. Kvinnekampen har hverken skapt dette samfunnet eller definert disse verdiene som mest verdifulle, men har vist at godene er systematisk skjevfordelt i favør av noen menn. Døvings uttalelse om at: "I artikuleringen av kvinnekampen blir menn lurt til å tro at det er i arbeidslivet det viktige livet foregår", blir derfor nesten komisk. I den grad de avmektige menn er blitt lurt så er det av andre menn, av sine sjefer og av seg selv, ikke av kvinnerUndertrykte menn og undertrykte kvinner har feller interesser og bør slå seg sammen i kampen mot de rike og de mektige menn, ikke slåss mot hverandre. Denne slåsskampen, som Døving atter trekker i gang, vil kun de mektige tjene på.
Kommentarer