Jeg opplever jeg er helt misforstått, når mitt innlegg 2. november om bekymring for Rådet for psykisk helses budskap på Verdensdagen blir omgjort til en diskusjon for eller imot taushet.
Mitt budskap var at en unyansert fremstilling av hva som skjer i psykiatrien fra Rådet fremmer stigmatiserende holdninger om at hjelp ikke finnes. Jeg har aldri vært for taushet. Menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune ber i sitt innlegg 7. november om et svar på: Hvordan lære av feil, hvordan lytte til pasienter? Min personlige erfaring med å legge inn folk til behandling mot sin vilje, også med hjelp av politi, er at det bare kunne blitt annerledes hvis vi hadde møtt hverandre før. Jeg mener at reduksjon av tvang og traumatiske tvangsinnleggelser først og fremst forandres ved at det opplyses mer om hva begynnende psykiske plager er, og at det sies mye tydeligere at behandlingen du får av profesjonelle gjør deg frisk og er til hjelp. Først da vil folk oppsøke behandling og hjelp tidligere.Først da tror jeg vi kan få til menneskerettigheter i ordets rette betydning.
Kommentarer