Hellig krig.Det er ikke riktig, slik Shoaib Sultan og Ashar Ali gir inntrykk av i sin kronikk 8. mars, at begrepet jihad i islam først og fremst betyr streben etter å bli et bedre menneske, og ikke "hellig krig". Hvis man med "islam" mener islamsk lære slik den ble utformet i den tradisjonelle islamske rettsvitenskapen (fiqh), er det helt klart at jihad i islam fremfor alt handler om krig i militær forstand. Den såkalte "store jihad", som er den åndelige og personlige kamp mot ens egne dårlige egenskaper, er en tanke som først og fremst finnes i sufismen (den såkalte islamske mystikken), og spiller liten rolle i islamsk lov og den teologiske litteraturen for øvrig.
Angrepskrig.
Ifølge den klassiske rettsvitenskapen betyr jihad den krig som muslimene, under kalifens ledelse, fører mot ikke-muslimer. Det dreier seg om angrepskrig. Kalifen skal først invitere de vantro til å bli muslimer; om de nekter, skal de bekjempes og bringes til underkastelse. Jøder, kristne og zoroastriere får beholde sin religion mot å betale koppskatt (djizya); "avgudsdyrkere" har, ifølge de fleste lovskolene, ikke et slikt valg. At klassisk islamsk lov sanksjonerer angrepskrig, utelukkende på grunnlag av at fienden ikke er muslimer, er et velkjent faktum. I sin bok "Toward an Islamic Reformation" fra 1990, betegnet den muslimske reformatoren Abdullahi An-Na'im sanksjoneringen av angrepskrig som ett av de uheldige innslagene i den islamske loven som i dag trenger en uttrykkelig revisjon.
Plikt for muslimer.
I nyere tid er det imidlertid blitt vanlig å mene at jihad bare er tillatt som forsvarskrig. En av de første som hevdet dette, var den viktige egyptiske teologen Muhammad Abduh (1849-1905). Her bygger man på vers i Koranen som sier at man ikke skal være aggressiv, men bare forsvare seg når man blir angrepet. I dag er det vel knapt noen som uttrykkelig vil forsvare det klassiske synet at jihad er legitim som angrepskrig mot de vantro. Til og med bin Laden og jihadistene i Al-Qaida begrunnet sin famøse erklæring om "Jihad mot jøder og korsfarere" i 1998 med at islam var blitt angrepet (av amerikanerne) og at væpnet jihad derfor var blitt en plikt for enhver muslim. Det er ikke tvil om at tanken om militant, og også væpnet jihad har fått ny tiltrekningskraft blant muslimer verden over de senere år. Det er uten tvil legitimt å ha sine egne meninger om hva jihad betyr, og hva islam bør være i sin alminnelighet. I grunnen er det uunngåelig: islam er hva muslimer gjør den til. Det som blir feil, er når ens egne oppfatninger fremstilles som informasjon om hva islam "egentlig" står for.
Kommentarer