Handlinger stemples.

Den nye rasismedebatten som reises, forsøker å stemple handlinger basert på erfaringer og kunnskap som rasistiske. Det er første steg mot et ufritt samfunn der holdninger og erfaringer erstattes med lover og påbud. Om den samme jenta går over på den andre siden av gaten når hun passerer en norsk guttegjeng opp Schweigaards gate, vil alle si at det er slik jenter gjør - og at det sikkert var fornuftig en sen kveld.

Skjev rasismedebatt.

Er guttene som står langs gaten mørke i huden, er den samme handlingen rasistisk, skal vi forstå Kari Helene Partapuolis debattinnlegg "En rasist i oss alle" (Aftenposten 15. april). Det viser hvor skjev rasismedebatten er i ferd med å bli. Det er en bakgrunn for at jenta som møter innvandrergjengen går over til den andre siden av gaten. Hun vet at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert på voldtektsstatistikken. Hun har kanskje hørt intervjuene P4 gjorde med innvandrermenn på Grønland 14. mai, der en 26 år gammel mann med bakgrunn fra Somalia forklarer overfallsvoldtekter slik:". . . mange av utlendingene her er ikke vant til dette der hvor de kommer fra. De er ikke vant til at jenter går kledd som de vil, så kanskje tolker de det litt feil, skjønner du?"

Er overrepresentert.

I fjor ble det registrert 161 voldtekter og 35 forsøk på voldtekt i Oslo. Det er det høyeste antallet voldtekter som er registrert den siste tiårsperioden. 85 prosent av ofrene hadde norsk statsborgerskap, 70 prosent av gjerningsmennene hadde bakgrunn fra et annet land enn Norge.Det har gått så langt at Voldtektsutvalget har bedt Regjeringen om å lage et "et opplæringsprogram om holdninger, grensesetting og norsk kultur under temaet voldtekt og likestilling" for nyankomne innvandrere. Kameraten til somalieren, en 30 år gammel senegaleser, forklarte voldtekter slik til P4s lyttere: "Sånt skjer av og til. Når vi drikker for mye og blir fulle, hender det at vi overfaller dem, men hvis vi ikke drikker, angriper vi ikke kvinner. . ."Partapuoli mener åpenbart unge norske jenter bør overse slike uttalelser og fakta, og at jenta er rasistisk når hun går over til motsatt side av gaten når hun møter de samme mennene eller deres likesinnede. Når Fremskrittspartiet stiller spørsmål ved hvorfor Norge har latt disse personene komme til Norge, spiller vi på rasisme. La meg si det slik: jeg er ikke enig.

En autorasisme.

Partapuolis rasismebegrep er en form for autorasisme, der alle handlinger mot minoriteter som kan tolkes negative uten hensyn til kontekst, er uttrykk for rasisme. Denne forståelsen av rasisme har ingenting med rasisme å gjøre. Det er snarere et uttrykk for enkelte interesseorganisasjoners behov for å krisemaksimere situasjonen og underbygge sine egne søknader om offentlig støtte.Når man lar rasismebegrepet gå på autopilot, tømmer man samtidig begrepet for innhold og styrke.

Deres eget ansvar.

Ansvaret for at jenta føler hun må krysse gaten er ikke hennes eget, det er guttegjengens. Det er ikke etniske nordmenns ansvar at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert på voldtektsstatistikken, det er deres eget.La det ikke være noen tvil. Rasisme i sin form som idé at noen hudfarger, opprinnelser eller etnisiteter er bedre enn andre er avskyelig og farlig. Rasisme er den mest primitive formen for kollektivisme, for å sitere Ayn Rand. At vi i Norge i dag har miljøer som systematisk mener noen mennesker er mindre verd enn andre, forteller meg at noe eller noen har sviktet totalt. At det i det hele tatt finnes et nynazistisk miljø, uansett hvor lite det er, er et grunnleggende problem i et moderne samfunn. Disse ideene kan også skifte form, og bli til hverdagsrasisme. Det er ikke en millimeter bedre. Vi skal ikke akseptere at personer blir forskjellsbehandlet på bakgrunn av religion, etnisitet eller landbakgrunn.

Unnskylde sin situasjon.

Men rasisme er i ferd med å bli et begrep som blir brukt for å unnskylde sin egen situasjon. Det eksemplifiseres godt gjennom nestlederen i Organisasjon mot offentlig diskriminering, Anita Rathore, som nylig uttalte at etniske minoriteters økonomiske situasjon er betinget av rasistiske maktstrukturer. Slik forklarte hun hvordan disse maktstrukturene fungerer:"Jo mer vestlig man er som etnisk minoritet og jo "hvitere" man oppfører seg, desto større sjanse til å unngå fattigdom, rasisme og diskriminering."

Somalierne må forklare.

Det er slett ikke rasisme som er årsaken til at somaliske menn knapt er i jobb. Det er de somaliske mennene som må forklare hvorfor så få av dem er i jobb, når andre innvandrergrupper som er like mørke i huden og som har like fremmede navn deltar langt mer i arbeidslivet.Det holder ikke at Anita Rathore forsøker å gi dem en samfunnsdiagnose de kan skjule seg bak. Rathore gjør dem i realiteten en bjørnetjeneste gjennom å øke grobunnen for rasisme gjennom uttalelsene sine.Folk flest i Norge er ikke rasister. Statistisk sentralbyrås undersøkelse om holdninger til innvandrere forteller oss at 9 av 10 nordmenn ikke har noe problem med å få en innvandrer som nabo eller hjemmehjelp. Jeg tror absolutt det finnes eksempler på godt utdannende innvandrere som ikke får jobb fordi arbeidsgivere feilaktig er skeptiske til utenlandske navn. Men jeg tror også det finnes nordmenn som sender titalls av søknader uten å få en eneste jobb.

Omvendt bevisbyrde.

Rasisme er blitt et motebegrep i Norge. Godt hjulpet av stadig nye tiltak fra stortingsflertallets side. Det er trist. Innføringen av omvendt bevisbyrde er et eksempel. Mens det i alle andre straffesaker er et grunnleggende prinsipp at den anklagede er uskyldig til det motsatte er bevist, er det i diskrimineringssaker omvendt. Da er den anklagede skyldig inntil vedkommende har bevist sin uskyld.

Fremmer ikke integrering.

Om en person med minoritetsbakgrunn anklager en selger for å ha utøvd rasisme, er det selgerens ansvar å bevise at han ikke gjorde det. Det er rettsstatsprinsipper snudd på hodet. Det fremmer ikke integrering og bekjemper ikke rasisme.